5 avgjørende momenter for en god forebyggendeanalyse

Brann- og redningsvesen er pålagt å utarbeide en forebyggendeanalyse. Det er flere momenter som er avgjørende for at den skal bli god.

Men først: Kravet om forebyggendeanalyse

Brann- og redningsvesen er nå pålagt å utarbeide forebyggendeanalyse. Dette kravet kom med den nye brann- og redningsvesenforskriften som trådte i kraft 1. mars 2022.

Uten en analyse som tar for seg brann- og redningsvesenets forebyggende oppgaver og plikter, kan det forebyggende arbeidet fort bli tilfeldig. Da er det ikke uvanlig at det bygger på «det man alltid har gjort».

Hva er egentlig en forebyggendeanalyse?

En forebyggendeanalyse er nært beslektet med en beredskapsanalyse. Forskjellen er at beredskapsanalysen vurderer behov for personell, utstyr, kompetanse og organisering av beredskapen, mens forebyggendeanalysen vurderer de samme kriteriene for det forebyggende arbeidet.

Brann- og redningsvesenforskriften stiller riktig nok ikke krav om at forebyggendeanalysen skal ta for seg det utstyret som er nødvendig for å utføre et tilfredsstillende forebyggende arbeid. Det kan likevel være nyttig å også vurdere utstyrsbehovet, for det forebyggende arbeidet krever sitt. Feierbiler med atskilte rene og skitne soner, kjøretøy for tilsynspersonell, utstyr til feiing, samt laptop eller nettbrett til registrering og føring, er noen av nødvendighetene ute «i felt». IKT-system til å registrere og vurdere feie- og tilsynsbehov, er også noe som bør vurderes i analysen.

Flere brann- og redningsvesen er avhengig av båt, ATV eller snøscooter for å komme seg til tilsynsobjekt eller bygninger med fyringsanlegg. I min hjemkommune, Ullensvang, har brannforebyggerne (feierne) spesiallagde utstyrskasser som bæres på ryggen uti de ulike hyttefeltene, der hverken biler eller andre kjøretøy kommer frem.

Så, ja: Utstyrsbehovet bør også vurderes.

Risiko

Før forebyggendeanalysen, skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne tar for seg uønskede hendelser i ansvarsområdet som faller under brann- og redningsvesenets virkefelt. Den tar også for seg risiko og sårbarhet utenfor ansvarsområdet som kan få betydning for brann- og redningsvesenet, og den vurderer hvordan forskjellige risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. I tillegg vurderer den hvor sårbar brann- og redningsvesenet er hvis en uønsket hendelse oppstår.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal blant annet vurdere risikoen for brann, sammen med andre relevante faktorer som virker inn på det forebyggende arbeidet. Hvis det for eksempel er høy risiko for branner med store miljømessige konsekvenser, eller hvis det er høy risiko for branner med tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier – ja, da skal det brannforebyggende arbeidet innrettes for å redusere denne risikoen. Viktigst av alt er selvsagt faren for tap av liv og helse. 

Når risikobildet er tegnet, kan man begynne på forebyggendeanalysen.

Hva sier regelverket?

Forebyggendeanalysen ser først på krav i lover og forskrifter. For brann- og redningsvesen sitt forebyggende arbeid er dette først og fremst:

• Brann- og eksplosjonsvernloven
• Brann- og redningsvesenforskriften
• Forskrift om brannforebygging

Det er også andre sentrale forskrifter som er aktuelle, og kommunen kan ha vedtatt lokale forskrifter.

Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter må inn i analysen, for de stiller krav til arbeidsforholdene til de som utfører det forebyggende arbeidet. Det er for eksempel krav til å skille rene og urene soner på brannstasjonen for brannforebyggerne. Sot inneholder kreftfremkallende stoffer, i likhet med brannrøyk.

Nå har vi sett på kravet til forebyggendeanalyse, hva en forebyggendeanalyse er, viktigheten av å først vurdere risikoen, samt aktuelle lover og forskrifter. Nå skal vi gå over til å se på fem momenter som er avgjørende for å få en god forebyggendeanalyse.

MOMENT 1: Hvordan er ståa i kommunen(e)?

Når rammene og føringene for det forebyggende arbeidet er klarlagt, går man over til å se på kommunen. Eller kommunene, hvis det er flere som samarbeider om det forebyggende arbeidet. 

• Hvor mange særskilte brannobjekter er det?
• Hvor mange skorsteiner og fyringsanlegg er det?
• ...og hvordan risikovurderer dere intervallet for feiing og tilsyn med fyringsanlegg?
• Hvor mange skorsteinsbranner har det vært, og hva forventer man fremover (kanskje strømprisene påvirker antallet skorsteinsbranner?)
• Er det lange reiseavstander for å utføre tilsyn, feiing og andre oppgaver?
• Hvor mange bekymringsmeldinger kommer inn i året?
• Hvilke informasjons- og motivasjonskampanjer utføres?
• Hvordan er arbeidet med risikoutsatte grupper?
• Hvor mange tilsyn med farlig stoff utføres hvert år?
• Hvilke samarbeidsavtaler har forebyggende avdeling med andre aktører, som helse- og omsorgstjenesten i kommunen?
• Hvor mange byggesaker gis det uttalelse i hvert år?
• Hva gjøres for å kvalitetssikre det som føres i BRIS?
• Hvordan er arbeidet med å evaluere branner?
• Hvor mye saksbehandling utføres opp mot utsalgssteder for fyrverkeri?

MOMENT 2: Hvordan er ståa på forebyggende avdeling?

• Hvordan er avdelingen organisert?
• Hvor mange ansatte er det?
• Hvilken kompetanse har de ansatte?
• Hvilket utstyr disponerer avdelingen?

Det er enda flere faktorer som bør kartlegges. Jeg har nevnt de viktigste.

MOMENT 3: Risiko kontra dagens dimensjonering

For å «måle» kvaliteten på dagens dimensjonering av forebyggende avdeling, må man se til risikoen i ansvarsområdet. Er dagens dimensjonering tilpasset risikoen? Og utfører man aktiviteter som faktisk reduserer risikoen?

Veiledningen til brann- og redningsvesenforskriften henviser til temaveiledningen til kapittel 4 i forskrift om brannforebygging, som er en god guide for å definere satsningsområder. Ut fra risiko- og sårbarhetsanalysen, kan man vurdere hvor forebyggende avdeling bør ha fokuset, og ut fra satsningsområdene man finner frem til, kan man definere gode tiltak for å redusere risikoen for brann.

MOMENT 4: Ytelseskrav og dimensjonerende krav

I en beredskapsanalyse finner man frem til ytelseskrav og dimensjonerende krav. Det gjør vi også i forebyggendeanalysen. Ytelseskrav blir da «godhetskriterier» for det forebyggende arbeidet – hva skal avdelingen yte? Ut fra ytelseskravene, settes så dimensjonerende krav – hvordan skal det brannforebyggende arbeidet dimensjoneres for å oppfylle ytelseskravene?

Eller med andre ord:

• Hvor mange personer trengs det for å utføre tilfredsstillende feiing og tilsyn med fyringsanlegg?
• Hvor mange personer trengs det for å utføre et tilfredsstillende brannforebyggende arbeid ellers?
• Hvor mange personer trengs det for å utføre andre oppgaver som tilligger avdelingen?
• Hvilken kompetanse må personellet ha?
• Hvilket utstyr må de ha for å utføre arbeidet?

MOMENT 5: Samsvarserklæring og GAP-analyse

Når vi nå vet hva vi har og hva vi trenger, kan vi analysere hvorvidt vi har tilstrekkelige ressurser og kompetanse. Og vi kan se om oppgavene stemmer overens med risikoen – eller: Om kartet stemmer overens med terrenget, som man sier.

En avgjørende faktor: Havner den i skuffen, så skjer det ingenting

Mange rapporter, dokumenter og analyser havner i en skuff. Eller i en bortgjemt mappe på datamaskinen. Da har den lite for seg. En forebyggendeanalyse må brukes. Når den inneholder satsningsområder og tiltak, blir den en plan for det forebyggende arbeidet – ikke «bare» en forebyggendeanalyse. Desto større grunn til å la den ligge fremme.

Det er krav til at analysen skal oppdateres når det skjer endringer i risiko og sårbarhet som kan få betydning for organiseringen, bemanningen og utrustningen av brann- og redningsvesenet. Den skal minimum oppdateres hvert fjerde år. Jeg anbefaler å ta den frem minst en gang i året og rette det som må rettes. Da blir revisjonsjobben mye enklere.

Hvem skal lage den?

Det er brann- og redningsvesenet som skal utarbeide forebyggendeanalysen. Ofte kan det være en fordel å få bistand utenfra – for å få sett på egen virksomhet med eksterne øyne. Men personell fra brann- og redningsvesenet må være med: brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, tillitsvalgte, verneombud og andre som det er naturlig å involvere.

Ja, jeg sier leder beredskap, for det forebyggende arbeidet og beredskapsarbeidet er integrert i hverandre. Beredskapsavdelingen vil ha svært verdifull informasjon om de objektene det har vært brann i. Og beredskapsavdelingen vil tilegne seg viktig kunnskap ved å delta i arbeidet.

På samme måte er det nødvendig å ha med forebyggende personell når beredskapsanalysen utarbeides.

Ifølge brann- og redningsvesenforskriften skal analysene utarbeides i denne rekkefølgen:

1. Risiko- og sårbarhetsanalyse
2. Forebyggendeanalyse
3. Beredskapsanalyse

Hvorfor denne rekkefølgen? Vel: Først må risikoen identifiseres. Så kan vi analysere hvordan det forebyggende arbeidet skal innrettes for å redusere risikoen. Til sist dimensjonerer vi beredskapen for å håndtere restrisikoen.

Vi i Einang Safety har bistått nærmere 30 brann- og redningsvesen med å utarbeide deres forebyggendeanalyser. Det er et utrolig interessant arbeid. Og vi treffer – uten unntak – svært engasjerte mennesker, både fra forebyggende og beredskap.

Arbeidet med å utarbeide forebyggendeanalysen bringer personell fra forebyggende og beredskap sammen. Det skaper gjensidig forståelse. Det gir verdifull informasjon til begge avdelinger. Det fremmer samarbeid.

Både forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen bidrar til å redusere risikoen for og ved brann. Forebyggendeanalysen er en del av fundamentet i dette arbeidet.

Hvis ditt brann- og redningsvesen skal til å utarbeide deres forebyggendeanalyse, bistår vi gjerne. Send oss en e-post eller ring. Du treffer oss på [email protected] eller tlf. 932 97 784. Håper vi snakkes!