Å bli for autoritær...

...Ja, det kan like godt gå den veien. Du vil jo gjerne gjøre alt etter boka, og boka sier enkelt og greit at en leder skal lede. Dét er korrekt, men boka sier også at en leder skal motivere og engasjere. Han eller hun skal involvere medarbeiderne og delegere der det er riktig å gjøre det for å nå målet.

Det finnes også nok av eksempler på at det å bli leder rett og slett går til hodet på en. Dessverre. En leder uten kunnskap om ledelse kan ville tro at ledelse er synonymt med det å gi ordre, føre en enveiskommunikasjon, og der medarbeideren skal adlyde og utføre ordren.

Så er det usikkerheten da. Mange av oss kan fort bli autoritære fordi det blir «skjoldet» vårt. Bak den autoritære stilen vår er vi trygg, der er det ikke så mange som vil stille oss spørsmål som vi ikke klarer å svare på – eller komme så tett på oss at de ser at vi egentlig bare er veldig, veldig usikre på rollen vår.

Et godt eksempel er medarbeideren i interiørbutikken som får stillingen som daglig leder. Som medarbeider var hun godt likt, hun engasjerte sine kollegaer og arbeidet driftig for å gjøre butikken attraktiv for kundene, slik at målet om god omsetning kunne nås. Medarbeideren var altså perfekt i stillingen som butikkmedarbeider, men etter noen uker i sjefsrollen var bordet snudd. Hun ble for autoritær. Jeg har valgt å tro at det var hennes usikkerhet som medførte at hun valgte denne lederstilen. Det kan også være at makten ble for styrende, men dét er mindre sannsynlig, da hennes personlighet ikke hadde den «evnen».

Med den forhenværende gode medarbeideren som autoritær sjef for interiørbutikken, ble ikke driften som den skulle: Medarbeiderne (hennes tidligere gode kollegaer og venner) mistet arbeidslysten. De ble usikre og sluttet én etter én innenfor en kort tidsperiode. De som ble igjen i butikken var følgelig ikke de beste representantene for lederen, både med tanke på nyansatte butikkmedarbeidere og med tanke på engasjement, noe som førte til en syk organisasjon.

Det finnes yrker der en autoritær lederstil må nyttes i gitte situasjoner for å få best mulig resultat. Eksempler på slike yrker er nødetatene våre. Så lenge lederen forstår viktigheten av når han eller hun må benytte autoritær lederstil og når det er tid for å gå tilbake til en demokratisk lederstil, har han eller hun gode kort på hånden. Jeg mener at følgende leveregel er god i slike yrker: I fredstid kommer man lengst med en demokratisk lederstil, men i krig (eksempelvis under arbeid på et ulykkessted) må klare ordrer både gis og kunne mottas for å få best mulig resultat.

Det samme eksempelet kan nyttes i en hvilken som helst annen virksomhet som opplever en krise eller en annen uønsket hendelse. De ansatte FORVENTER at lederen tar ansvar og viser at han/hun har kontroll. Det er fort å gjøre de ansatte usikre dersom lederen blir for demokratisk i en slik situasjon. Når vi mennesker opplever stress, har vi behov for klare og korte beskjeder. Da kan vi ikke takle noe slikt som dette:

«Jeg lurer på om du kanskje kunne ringt til rektor og gitt beskjed om at...»  eller noe slikt som dette: «Jeg er veldig usikker på hva vi skal gjøre nå. Kanskje vi kan prøve å spørre oppvekstsjefen om vi kanskje skal kalle inn foreldrene? Eller kanskje vi bare skal hysje det ned?»

I slike situasjoner må vi ha klare ordrer, vi må ha tydelige ledere, og hver og en må kunne sine oppgaver. Dette skal sitte i fingerspissene, uansett om det er et barn som har forsvunnet på tur, en av våre ansatte som har fått et illebefinnende – eller en kunde som stjal i butikken vår. Som sagt: ..da FORVENTER vi autoritet hos de som leder oss. Og vi takler autoriteten også, fordi vi forstår HVORFOR autoriteten er der....

Det å finne ut hva som KAN skje hos oss, og HVORDAN vi skal håndtere det best mulig når det skjer – har vi snakket om i tidligere innlegg her på bloggen. Så bare trykk deg bakover til tidligere blogginnlegg, om du ønsker! Etter hvert som ukene går, kommer det også mer om håndtering av store og små kriser.... Stikkordet er forberedelser og øvelser!

Igjen: STAY TUNED!

Også denne ukens blogginnlegg er laget med utgangspunkt i boken «Hjelp, jeg har blitt sjef». En utradisjonell håndbok for ledere – og for de som blir ledet av han eller hun som i sitt stille sinn tenker «Hjelp, jeg har blitt sjef!».