Du må tåle å ikke bli likt av alle. Eller?

«Som leder må du tåle å ikke bli likt av alle». Den der strofen har jeg hørt og lest X antall ganger. Jeg kunne ikke være mer uenig! 

(Nei, jeg har ikke skrevet feil. Jeg mente ikke å skrive at jeg ikke kunne være mer enig, jeg mener at jeg ikke kunne være mer uenig!)

Selvfølgelig kan alle like deg like godt nå som du har blitt leder, som det de gjorde da du var medarbeideren deres på samme nivå i organisasjonen. Det er helt opp til deg selv hvordan medarbeiderne vil se på deg nå som du har blitt deres sjef. Blir du en drittsekk som sjef, så må du jo bare tåle å ikke bli likt av alle (eller noen for den saks skyld). Sånn er det bare. 

Og misforstå meg rett. Jeg mener ikke at du skal gå på akkord med både deg selv og andre for å få alle til å like deg som leder. Det er ikke det jeg mener med dette innlegget.

Derimot vil jeg sette i perspektiv utsagnet om at du må tåle å ikke bli likt av alle. Selvfølgelig må vi kunne tåle å ikke bli likt av alle. Det må en leder tåle, det må en kollega tåle – og det må mannen i gata tåle. Slik er det bare.

Vi er alle forskjellig, og noen ganger blir det krøll på tråden. Det vet du, og det vet jeg.

Derimot bruker vi ofte utsagnet som en unnskylding. Ja, som en unnskyldning. En unnskyldning for hvorfor vi ikke gjør vårt aller beste for at de rundt oss skal ha en god dag på jobben. Vi vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre det – vi klarer ikke å lese de vi er satt til å lede, så da ender det med at vi sier følgende mens vi løfter skuldrene våre og puster tungt: "Som sjef må du tåle å ikke bli likt av alle".

Et utdrag fra boken Kunsten å leve av Jan Vincents Johannessen sier det så godt: «Det er viktig at alle i en bedrift er likeverdige. Det betyr ikke at alle skal være like, men at de skal være like verdige». Det er disse to setningene du skal ha i hodet når du kommuniserer i organisasjonen, når du tenker på hvorfor du tror at kollegaen din ikke liker deg.

Husk dette: Dersom de rundt deg føler seg verdsatt av deg som leder, dersom du kommuniserer ut hva som har blitt gjort og hvorfor på en fornuftig måte, så er det ikke deg de ikke liker – det er derimot avgjørelsen din! 
Da kan du ikke skjule deg bak "Jaja.. som sjef kan jeg ikke bli likt av alle". Jo, du kan veldig fint bli likt av alle. Avgjørelsene dine derimot, de blir ikke alltid likt av alle. Ofte av én grunn: vi er forskjellige.

Men (det er alltid et men):
Du som leder gjør lurt i å la medarbeiderne få ta del i dine planer, tanker og mål der dette er mulig. Ikke bare får du flere til å se på sakene med sine øyne, du gir samtidig medarbeiderne tillit og eierskap. Så lenge medarbeiderne selv har fått lov å ta del i prosessene, vil de også få større forståelse for hvorfor avgjørelsene ble som de ble.

Så i stedet for å gjemme deg bak det litt tussete utsagnet om at du ikke kan bli likt av alle neste gang noe ikke går som du ønsker, ha heller Brian Tracy sine ord i tankene:

Bli den lederen som kollegaene dine vil følge frivillig, uavhengig av om du er leder eller ikke.

------------------------------------------------- 

Om du vil lese mer om dette, må jeg få si at dette er et utdrag fra den noe utradisjonelle boken for ledere som jeg skrev for en tid tilbake.

Du finner boken her:

Hjelp, jeg har blitt sjef!