Beredskap for alvorlige hendelser i utdanningsinstitusjoner

Til tross for at vi aldri har opplevd alvorlige hendelser i norske utdanningsinstitusjoner, påpekes det fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB, 2013 og 2016) at vi bør forberede og forebygge for at et slikt scenario også kan ramme oss. Så hvordan kan vi planlegge for en slik hendelse?

Fellestrekk

Selv om skoleskyting anses å være et amerikansk fenomen, har både Finland og Sverige opplevd å ha alvorlige, tilsiktede handlinger i sine utdanningsinstitusjoner. Forskning og statistikk påpeker at det finnes fellestrekk både når det gjelder motiver og atferd hos potensielle skoleskytere. Det første fellestrekket er at potensielle skoleskytere varsler sine omgivelser om dette på forhånd. Dette understreker at en slik handling ikke bærer preg av impulsivitet, men at handlingen er nøye planlagt over tid. I en amerikansk studie utført av US Secret Service (2004) påpekes flere fellestrekk:

-       Alle er gutter i alderen 12-21 år

-       De har opplevd alvorlig mobbing, de er ensomme og isolerte

-       De har opplevd store skuffelser og har tidligere truet med eller gjort forsøk på å ta eget liv

-       De har en relasjon til skolen som enten elev eller tidligere elev

-       De utviser fascinasjon for krig, vold, terror og skoleskytinger

Dette understreker at potensielle skoleskytere kan finnes i både barne-, ungdoms- og videregående skoler. Om en legger til grunn disse faktorene, kan det fort synes som at det finnes potensielle skoleskytere på hver eneste skole i hele landet. Det skal derfor påpekes at faktorer som vilje, evne, kapasitet og intensjon også har avgjørende betydning. Dette understreker at dette er en prosess som utvikles over lang tid.

Forebyggende arbeid

En beredskapsplan kan være et sentralt bidrag i selve hendelseshåndteringen, men må likevel anses å være et siste tiltak. Kontakt og samarbeid med relevante aktører som helsetjeneste, SLT-koordinator (koordinator for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og politi kan derfor være sentrale bidragsytere i en forebyggende prosess. Likevel fordrer dette at en setter av tid og ressurser, noe som kan være utfordrende i en skolehverdag som stadig krever mer av både den enkelte lærer og skolen som helhet.

På bakgrunn av dette, oppfordrer vi derfor deg og din skole til å jobbe aktivt i egen hverdag, på egen skole. Det første trinnet innebærer følgelig å snakke med elevene. Tillitsskapende arbeid er et godt tiltak med tanke på det psykososiale miljøet. Samtidig er tiltakene nedenfor også aktuelle når det gjelder forebygging og forberedelse:

1. Bruk risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeid et helhetlig HMS-system der alle ansatte kan rapportere
2. Utvis vilje til å rapportere ved endring i atferd og oppførsel – selv de minste endringer kan være av forebyggende betydning
3. Skap uformelle fora der du, kollegaer, andre ansatte og relevante samarbeidende aktører kan dele bekymringer rundt elever
4. Sett fokus på beredskapsarbeidet og lag en lokalt tilpasset beredskapsplan i henhold til skolebygg, elevmassen og skoleområdet
5. Gjennomfør beredskapsøvelser både med og uten beredskapsplan – og husk at det finnes beredskapsevne i din organisasjon om du er villig til å delegere ansvar.

Neste ukes blogginnlegg vil omhandle bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser som et verktøy for å identifisere både muligheter og trusler innad i din virksomhet.