Beredskapsanalyse for brann- og redningsvesenet

I denne artikkelen går jeg gjennom hva en beredskapsanalyse er og hvordan den kan bygges opp. Artikkelen er rettet mot brann- og redningsvesen, som har krav om å utarbeide beredskapsanalyse. Metodikken er imidlertid lik, uavhengig av om det er et brann- og redningsvesen, et industrivern, eller en annen virksomhet som skal ha utarbeidet en slik analyse.

Hvorfor beredskapsanalyse?

Etter at brann- og redningsvesenforskriften ble innført 1. mars 2022, er alle brann- og redningsvesen nå pålagt å utarbeide en beredskapsanalyse.

Uten en analyse som tar for seg brann- og redningsvesenets beredskapsmessige oppgaver og plikter, kan beredskapen fort bli tilfeldig. Da er det ikke uvanlig at den bygger på tilfeldigheter og «det man alltid har gjort».

Hva er egentlig en beredskapsanalyse?

En beredskapsanalyse vurderer hvilke ressurser som kreves for å ha en tilfredsstillende beredskap. Med ressurser menes her personell, utstyr og kompetanse. Beredskapsanalysen ser også på hvor disse ressursene skal plasseres, hvilke eksterne aktører som kan bistå med ressurser, hvordan brann- og redningsvesenet skal organiseres, og en hel del mer.

Følgende momenter skal komme frem av vurderingene i analysen (listen er ikke uttømmende):

• Hvor mange brannstasjoner skal det være i kommunen/ansvarsområdet?
• Hvor skal brannstasjonene plasseres?
• Hva skal stillingsstørrelsen til lederne være (brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap)? – hvis det er færre enn 20 000 innbyggere i kommunen/ansvarsområdet, kan stillingsprosenten i utgangspunktet være lavere enn 100 % for hver lederfunksjon.
• Hvordan organiseres overordnet vaktberedskap? 
• Hvor mange mannskaper skal det være ved hver brannstasjon?
• Hvilken vaktordning skal mannskapene ha?
• Hvor stor overdekning av mannskaper skal det eventuelt være?
• Hvilken kompetanse skal mannskapene ha?
• Hvor mange kjøretøy – og hvilken type kjøretøy – skal det være i beredskapen?
• Skal det være båt i beredskapen, og i så tilfelle: hvilken størrelse og kapasitet skal denne ha?
• Trengs det ATV, UTV, eller annet fremkomstmiddel for å ta seg frem til ellers utilgjengelige steder i kommunen/ansvarsområdet?
• Hvilket annet utstyr må være på plass?
• Skal eksisterende samarbeidsavtaler videreføres?
• Må det inngås flere samarbeidsavtaler for å sikre en tilfredsstillende beredskap? (og hva hvis man ikke får denne/disse i havn – må man da øke beredskapen i eget brann- og redningsvesen?)

Dette er noen av vurderingene som må utføres. Listen er som sagt ikke uttømmende.

Underveis i arbeidsprosessen blir arbeidsgruppen svært godt kjent med eget brann- og redningsvesen, og som regel kommer det en del aha-opplevelser (ja, jeg sier "arbeidsgruppen". Mer om den lenger nede i artikkelen).

Det er en spennende prosess å utarbeide en beredskapsanalyse! Etter å ha bistått en sjettedel av landets brann- og redningsvesen (mer enn 30) – med å utarbeide beredskapsanalyse, kan jeg skrive under på at det ikke er kjedelig. For ordens skyld: vi har også bistått de samme brann- og redningsvesen med å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse og forebyggendeanalyse. 

Grunnlaget: Risikoen i ansvarsområdet og det brannforebyggende arbeidet

Før beredskapsanalysen blir utarbeidet, skal brann- og redningsvesenet utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse og en forebyggendeanalyse.

Risiko- og sårbarhetsanalysen tar for seg uønskede hendelser i ansvarsområdet som faller under brann- og redningsvesenets virkefelt. Den tar også for seg risiko og sårbarhet utenfor ansvarsområdet som kan få betydning for brann- og redningsvesenet, og den vurderer hvordan forskjellige risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. I tillegg vurderer den hvor sårbar brann- og redningsvesenet er hvis en uønsket hendelse oppstår.

Hvert år er det nesten tre ganger så mange mennesker som omkommer i trafikken som i branner her i Norge. Og det er dobbelt så mange som dør i drukning som i brann. Brann- og redningsvesenet utgjør den primære førsteinnsatsen ved de fleste slike hendelser. Brann- og redningsvesenforskriften opererer derfor ikke lenger med betegnelsen "brannvesen", men "brann- og redningsvesen". Slike oppdrag må reflekteres i risiko- og sårbarhetsanalysen, og beredskapsanalysen må ruste brann- og redningsvesenet slik at mannskapene kan utføre en tilfredsstillende innsats når de blir utalarmert til ulykkeshendelser som trafikkulykker og person i vann.

Når risikobildet er tegnet, utarbeider man forebyggendeanalysen. Den tar hovedsaklig for seg risikoen for brann og søker å legge opp et forebyggende arbeid som kan forebygge brannhendelser, inkludert brann i skorstein eller fyringsanlegg. Brann- og redningsvesenet er også pålagt andre forebyggende oppgaver og tilsynsoppgaver: Det skal blant annet føres tilsyn med farlig stoff. Dette kan bidra til å redusere risikoen for miljøfarlig utslipp, som er en uønsket hendelse beredskapsavdelingen skal kunne håndtere hvis den likevel oppstår.

Når forebyggende tiltak er satt inn der det er mulig, står man igjen med restrisikoen. Det er denne restrisikoen beredskapen skal kunne håndtere.

Hva er kravene i brannlovgivningen

Utover risikoen i ansvarsområdet, ser beredskapsanalysen mot krav i lover og forskrifter. For brann- og redningsvesenet beredskapsmessige oppgaver, er dette først og fremst:

• Brann- og eksplosjonsvernloven
• Brann- og redningsvesenforskriften

Brann- og redningsvesenforskriften har en fyldig veiledning, og det er utarbeidet egen temaveiledning for beredskapsanalyse.

Forskriften stiller spesifikke krav til bemanning, vaktordninger, utstyr, kompetanse, ledelse, utrykningstider og mer.

Det er også annet regelverk som er aktuelt, blant annet regelverk knyttet til håndtering av akutt forurensning.

Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter må inn i analysene, for de stiller krav til de ansattes arbeidsforhold. Det er for eksempel krav til å skille rene og urene soner på brannstasjonen; brannrøyk inneholder kreftfremkallende stoffer, og etter ulykker og helseoppdrag kan mannskapene ha fått biologisk materiale på seg. Og husk! Forskning viser at det er brannforebyggerne (tidligere kalt "feiere") som blir mest eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben.

Hvordan er brann- og redningsberedskapen i kommunen(e)?

Når rammene og føringene for beredskapen er klarlagt, går man over til å se på kommunen(e)/ansvarsområdet.

• Hvor mange innbyggere er det?
• Hvor mange 10- og 20-minuttersobjekter er det, inkludert tettsteder?
• Hvor ligger disse 10- og 20-minuttersobjektene?
• Hvordan er bistandsmulighetene?
• Hvilke andre ressurser fins det i ansvarsområdet?
• Er det områder med svært lang utrykningstid?
• Er det krav om vanntankbil?
• Er det industrivernpliktige virksomheter i ansvarsområdet som kan utgjøre en bistandsressurs ved branner og ulykkeshendelser?

Og så: Hvordan er beredskapsavdelingen rigget?

• Hvordan er avdelingen organisert?
• Hvor mange brannstasjoner har dere?
• Er brannstasjonen(e) riktig plassert i forhold til 10- og 20-minuttersobjekter?
• Tilfredsstiller brannstasjonene HMS-krav med hensyn til rene og urene soner mv.?
• Hvor mange ansatte er det?
• Hvilken kompetanse har de ansatte? Er det eventuelt store mangler?
• Hvilket utstyr disponerer avdelingen?
• Hvor mange mannskaper møter ved utalarmering? I deltidsbrannvesen uten vaktordning er dette et svært viktig spørsmål. Vi har opplevd at færre enn et fullt vaktlag kan møte på dagtid, og da er man for få i henhold til kravet.
• Hvor mange mannskaper kan møte opp og utgjøre ressurspådraget ved større hendelser der det ikke er tilstrekkelig med ett vaktlag?

Det er enda flere faktorer som må kartlegges. I listen over er noen av de viktigste.

Dimensjonerende hendelser

For å finne ut hva som trengs av personell, kompetanse og utstyr på beredskapsavdelingen, setter man opp såkalte dimensjonerende hendelser. Dette er et antall større hendelser som samlet tar opp i seg alle de hendelsestypene som brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere. Hendelsestypene finner man blant annet ved å se mot de uønskede hendelsene som er vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen.

Man dimensjonerer altså brann- og redningsvesenet på bakgrunn av hva som trengs av personellressurser, kompetanse og utstyr for å håndtere de dimensjonerende hendelsene på en tilfredsstillende måte.

Hvilke dimensjonerende hendelser man velger seg ut, kommer helt an på kommunens størrelse og hvor risikoen er størst. En dimensjonerende hendelse er et bestemt scenario og kan for eksempel være:

"Brann i boligblokk der det bor sju personer. Brannen starter om natten, og det blåser kraftig, slik at det er stor fare for spredning til andre hus".

For hver dimensjonerende hendelse setter man opp behov og tiltak, utstyr, personell og kompetanse i hendelsens ulike faser. Temaveiledningen til beredskapsanalyse, som DSB ga ut i 2022, bruker disse tre fasene:

• Varslings-, utryknings- og ankomstfasen
• Aksjonsfasen
• Normaliseringsfasen

Ytelseskrav og dimensjonerende krav

For hver dimensjonerende hendelse setter vi opp ytelseskrav og dimensjonerende krav. Ytelseskrav er «godhetskriterier» – hva skal beredskapsavdelingen yte? Ut fra ytelseskravene, settes så dimensjonerende krav – hvordan skal beredskapsavdelingen dimensjoneres for å oppfylle ytelseskravene?

Eller med andre ord:

• Hvor mange personer trengs det i beredskapen – både til førsteinnsatsen og til ressurspådraget?
• Hvilken kompetanse må personellet ha?
• Hvilket utstyr må de ha for å utføre arbeidet?

Samsvarserklæring og GAP-analyse

Når de dimensjonerende hendelsene nå er analysert, vet vi hva vi trenger av personell, utstyr og kompetanse. Ved å sammenholde analyseresultatene med de ressursene vi har i dag, kan vi se om det er mangler – om det er et gap mellom dagens og påkrevd beredskap.

Hvis beredskapsanalysen havner i en skuff, har den lite for seg

Mange rapporter, dokumenter og analyser havner i en skuff. Eller i en bortgjemt mappe på datamaskinen. Da har den lite for seg. En beredskapsanalyse må brukes. Når den inneholder realistiske dimensjonerende hendelser, kan den lett tas frem for å sette opp øvelser og teste beredskapen. Da blir den ikke "bare" en beredskapsanalyse.

Beredskapsanalysen skal oppdateres når det skjer endringer i risiko og sårbarhet som kan få betydning for organiseringen, bemanningen og utrustningen av brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsvesenforskriften krever at den skal oppdateres minimum hvert fjerde år. Jeg anbefaler å ta den frem minst en gang i året og rette det som må rettes. Da blir revisjonsjobben mye enklere.

Hvem skal utarbeide beredskapsanalysen?

Det er brann- og redningsvesenet som skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalysen, forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen. Ofte kan det være en fordel å få bistand utenfra – for å få sett på egen virksomhet med eksterne øyne. Men personell fra brann- og redningsvesenet må være med: brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, tillitsvalgte, verneombud og andre som det er naturlig å involvere. Det er formålstjenlig å danne en arbeidsgruppe – eller prosjektgruppe, om du vil – for å drifte arbeidet med analysene.

Ja, jeg sier leder forebyggende, for beredskapsarbeidet og det forebyggende arbeidet er integrert i hverandre. Forebyggende avdeling har svært verdifull informasjon om områder, bygninger og andre objekter i ansvarsområdet, og de vil dessuten tilegne seg viktig kunnskap ved å delta i arbeidet.

På samme måte er det nødvendig å ha med personell fra beredskapen når forebyggendeanalysen skal utarbeides.

Ifølge brann- og redningsvesenforskriften skal analysene utarbeides i denne rekkefølgen:

• først: risiko- og sårbarhetsanalysen
• så: forebyggendeanalysen
• til sist: beredskapsanalysen

Hvorfor denne rekkefølgen? Som sagt: Først må man identifisere den risikoen som er relevant for brann- og redningsvesenet. Så kan man analysere hvordan det forebyggende arbeidet skal innrettes for å redusere denne risikoen. Til sist dimensjonerer man beredskapen for å håndtere restrisikoen.

Vi i Einang Safety Consult har bistått mer enn 30 brann- og redningsvesen med å utarbeide deres analyser. Det er et utrolig interessant arbeid. Og vi treffer – uten unntak – svært engasjerte mennesker, både fra forebyggende og beredskap.

Arbeidet med å utarbeide beredskapsanalysen bringer personell fra forebyggende og beredskap sammen. Det skaper gjensidig forståelse. Det gir verdifull informasjon til begge avdelinger. Det fremmer samarbeid.

Både forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen bidrar til å redusere risikoen for og ved branner. Forebyggendeanalysen og beredskapsanalysen er en del av fundamentet i dette arbeidet.

Hvis ditt brann- og redningsvesen skal til å utarbeide deres analyser, bistår vi gjerne. Send oss en e-post eller ring. Du treffer oss på [email protected] eller tlf. 932 97 784. Håper vi snakkes!

NB! Denne artikkelen er bygget på samme lest som en artikkel jeg skrev i september 2023 med tittelen "Forebyggendeanalyse – hva og hvorfor". Hvis du jobber i brann og redning og er interessert i å lese om forebyggendeanalyser og hvordan den kan bygges opp, er du velkommen til å lese den artikkelen.

Lykke til med beredskapsanalysen!

Hilsen Paul