Brannstasjonsplassering – en egen vitenskap?

Hvor mange brannstasjoner skal et brann- og redningsvesen ha? Og hvor skal den eller de ligge? Dette er spørsmål som – naturlig nok – kommer opp i arbeidet med beredskapsanalyser for brann- og redningsvesen.

Er det rett frem, eller er det komplisert? Denne artikkelen skal prøve å gi svar på nettopp dét.

Gjennom arbeidet med beredskapsanalyser for rundt 30 brann- og redningsvesen i Norge, har vi støtt på en del interessante utfordringer med hensyn til brannstasjonsplassering. Det er ikke alltid rett frem, og derfor er det så viktig å få med alle relevante momenter i vurderingene.

1. mars 2022 trådte brann- og redningsvesenforskriften i kraft. Den erstattet dimensjoneringsforskriften. Med den nye forskriften, kom også krav til forebyggendeanalyse og beredskapsanalyse.

Ifølge § 9, som omhandler nettopp beredskapsanalyse, skal beredskapsanalysen blant annet vurdere antall personer som skal inngå i brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke, hvilken vaktordning de skal ha og hvor de skal lokaliseres.

§ 13 sier mer om lokaliseringen:

Brann- og redningsvesenets beredskapsstyrke skal lokaliseres med grunnlag i beredskapsanalysen, jf. forskriften § 9. Alle tettsteder skal være dekket av hele eller deler av beredskapsstyrken. Beredskapsstyrken kan dekke flere tettsteder.

Hvor skal innsatsmannskapene lokaliseres? Eller med andre ord: Hvor skal brannstasjonen(e) plasseres?

Krav til utrykningstid

Krav til utrykningstid er normalt den viktigste faktoren for brannstasjonsplassering. Krav til utrykningstid følger av forskriftens § 22, som sier at brann- og redningsvesenets utrykningstid ikke skal overstige ti minutter ved brann i:

• tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning
• sykehus, sykehjem og lignende institusjoner som krever assistert rømning
• områder med konsentrert og omfattende næringsdrift eller lignende

Hvis det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risikoen, kan utrykningstiden økes til 20 minutter. Slike tiltak skal være vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsanalysen.

Til tettsteder ellers skal ikke utrykningstiden overstige 20 minutter, og til øvrige områder bør den ikke overstige 30 minutter.

Et viktig moment er at 10-minutterskravet  er absolutt og ikke kan fravikes, med mindre det er gjennomført kompenserende tiltak slik at utrykningstiden kan økes til 20 minutter. Merk også at kravene til utrykningstid gjelder branner.

Veiledningen til brann- og redningsvesenforskriften sier følgende om kravene til utrykningstid i § 22: «(...) kravene til utrykningstid er bestemmende for beliggenheten til brannstasjonene. Ved planlegging av nye eller ombygging av gamle brannstasjoner må kommunen ta hensyn til brann- og redningsvesenets utrykningstid».

10-minutters utrykningstid til... hvor?

Selv om § 22 stiller opp de områdene og objektene der utrykningstiden ikke skal overstige 10 minutter, er det ikke rett frem å definere disse områdene og objektene. Vi skal derfor se nærmere på 10-minuttersobjektene. Her er noen spørsmål – kall det gjerne utfordringer – som kan dukke opp:

• Tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning:
  Ifølge veiledningen til forskriftens § 22, vil husklynger på mer enn 800 m² der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger åtte meter og der det ikke er tilfredsstillende branncelledeling mellom bruksenhetene, være omfattet av begrepet. Hvordan definere dette? Hvordan regnes arealet (grunnflaten på bygningene, området som helhet, eller bygningenes boareal)? I veiledningsteksten er det vist til "sørlandsbebyggelse, fiskeværene og deler av Lærdal, etc." – hva da med nyere bebyggelse?
• Sykehus, sykehjem og lignende institusjoner som krever assistert rømning
  Helsevesenet har erfaringsmessig en snever definisjon av begrepet "institusjon". I mange tilfeller brukes begrep som bofellesskap, omsorgsboliger, mv. Ofte må man ta en vurdering av det enkelte bygg for å se om det faller inn under begrepet slik det er ment i brann- og redningsvesenforskriften.
• Områder med konsentrert og omfattende næringsdrift eller lignende
  Veiledningsteksten sier litt om hvilke områder som omfattes. Eksempelvis er kjøpesenter på mer enn 4 000-5 000 m² medregnet, så fremt de ikke er sprinklet. Næringsparker og lignende er også omfattet. Når det gjelder størrelse og omfang av næringsparker, gir veiledningen føringer.

Viktige momenter til vurderingene

Det er altså flere momenter som skal vurderes når man fastsetter brannstasjonsplassering, blant annet:

🚒 Hvor mange tettsteder er det i kommunen, og hvor ligger disse?

🚒 Hvor mange 10- og 20-minuttersobjekter er det i kommunen, og hvor er disse plassert?

🚒 Hvor ligger brannstasjonen(e) i dag?

🚒 Oppfyller dagens brannstasjon(er) krav til HMS med hensyn til blant annet rene og urene soner, ventilasjon og adskilte dame- og herregarderober? (...ja, for hvis ikke: kan man bygge på eller bygge ut, eller må man bygge nytt? Og hvor skal da den nye stasjonen ligge?)

🚒 Hvilke bistandsmuligheter har man, og hvor lang tid utrykningstid har bistandsressursene?

🚒 For områder som ligger utenfor tettsteder og der utrykningstiden overstiger 30 minutter:

• Hvor mange branner og ulykkeshendelser er det i disse områdene i året?
• Hvilken type hendelser dreier det seg om?
• Hvordan er egenberedskapen?
• Hva kan forebyggende avdeling gjøre for å redusere risikoen?
• Hvordan er rekrutteringsgrunnlaget til brann- og redningsvesenet?

🚒 Utrykningstid til tettsteder:

Utrykningstid til tettsteder kan regnes som forspenningstid + kjøretid frem til grensen, det vil si den delen av tettstedet som ligger nærmest brannstasjonen. Aktuelle faktorer er da:

• Kjøretiden skal beregnes ut fra fartsgrensen på strekningen.
• For å finne ut hvor tettstedet begynner, kan man gå inn på Statistisk sentralbyrå sitt kart, https://kart.ssb.no. Velg temalag «Tettsteder 2023» i menyen til høyre og zoom inn.

🚒 Veiløse steder:

Mange kommuner har steder uten veiforbindelse, eksempelvis øyer, der utrykningstiden kan være svært lang. Hvis det ikke er områder eller objekter med spesifikke krav til utrykningstid på øyen, må man vurdere hvorvidt det skal være en brannstasjon der. Her kommer de forannevnte spørsmålene inn (og gjerne enda flere spørsmål):

• Hvor ofte går fergen?
• Hvor mange oppdrag er det på øyen i året?
• Hvordan er brann- og redningsvesenets båtberedskap?
• Hvis brann- og redningsvesenets innsatsmannskaper må bruke mindre båt for å ta seg til øyen: Er det et kjøretøy (fortrinnsvis en mannskapsbil med 2 000 liter vann eller mer) klar på den andre siden når innsatsmannskapene går i land, slik at de kan kjøre frem til hendelsesstedet?

Dette var bare noen spørsmål

Dette er bare noen få av de spørsmålene man må stille seg. I arbeidet med beredskapsanalyser for brann- og redningsvesen, har vi sett mange utfordringer; noen av disse utfordringene går igjen ofte, mens noen er svært sjeldne.

Det avgjørende er dette: Når beredskapsanalysen er ferdig, skal den blant annet vise hvor brannstasjonen(e) skal være plassert, hvilken bemanning den/de skal ha, hvilken vaktordning mannskapene skal ha og hvilke kjøretøy og annet utstyr som skal være plassert på hver stasjon. Og ja: hvis det skal ligge en båt klar i nærmeste havn, så skal den selvsagt inni beredskapsanalysen den òg.

Hvis dere trenger bistand til å utarbeide beredskapsanalysen for brann- og redningsvesenet, bistår vi dere gjerne. Vi bistår selvsagt også med risiko- og sårbarhetsanalyse og forebyggendeanalyse.