Den gangen kollegaen min ble sjefen min

Tenk at en person kan endre hele sin personlighet over natta…

På slutten ble jeg så emosjonelt og mentalt påvirket at det gikk ut over min fysiske helse. Så mye at bestemoren min måtte komme å hente meg på jobb for å kjøre meg til legevakta. Arbeidsmiljø er ikke noe man skal ta lett på! Det kan jeg skrive under på. 

For mange år siden jobbet jeg på en butikk hvor vi var mange ansatte, og når jeg sier at alle kollegaene var gode venner, så mener jeg alle. ALLE elsket å tilbringe tid sammen på jobb, og vi så på hverandre som gode venner.

Helt til den dagen den ene av oss ble promotert til sjef… 

*Bam, bam, bammm…*

Arbeidshverdagen min endret seg – som dag endrer seg til natt! 

Det var som om noen tok ut den personen jeg kjente og puttet inn en annen. Det er fælt å si det, men det var slik det føltes for oss som hadde tilbrakt flere timer hver dag sammen med denne personen. 

Før kunne vi tulle med, stole på og samarbeide med henne, men etter at hun ble promotert til butikksjef, ble vi fysisk dårlig av å være rundt henne – på grunn av måten hun nå behandlet oss.

Det er veldig viktig for meg å påpeke at jeg ikke har noe imot denne personen. Hun var, og er, et fantastisk menneske. Hun hadde enkelt og greit bare ikke fått innføring i rollen hun skulle representere. Det var ikke hennes egen feil. I hvert fall ikke BARE hennes feil. Noen valg burde hun ta ansvar for og beklage, men mye av det kom nok av ytre faktorer. 

Noen ganger – når vi blir kastet inn i en rolle som er «over vårt hode» og hvor presset føles enormt stort – er det lett å trå feil for å prøve å imponere og takle rollen på best mulig måte. Det er nettopp da det er fort gjort å endre væremåte og «miste seg selv» litt. 

Trikset er å ikke la sjefsrollen gå til hodet på deg.

Derfor er det så viktig å ikke ansette noen til en rolle, uten å vite på forhånd om det er en rolle vedkommende klarer å takle.

Som arbeidsgiver er det helt nødvendig å gå gjennom visse spørsmål og krav før en nyansettelse eller promotering…

• Er de modne nok til å trå inn i en slik ansvarsrolle? 
• Hvilke arbeidsforhold, kollegaer, team og rutiner har de hatt ansvar for tidligere?
• Over hvor lang tid har de tilegnet seg den nødvendige kunnskapen?
• Har de tankesettet og væremåten som trengs for denne rollen?
• Hva må de forvente i sin nye stilling og av sine medarbeidere?
• Hvordan bør de opptre blant sine medarbeidere nå som de er leder og ikke «bare» en kollega?
• Hva må du som arbeidsgiver hjelpe den nyansatte eller «promoterte» med for at han/hun skal takle overgangen på best mulig vis?

Personlig mener jeg at god, sunn og ærlig kommunikasjon kunne ha reddet mye av den situasjonen vi alle ble satt i da vi fikk ny sjef. Hadde vi kommunisert på en effektiv og god måte om det som var utfordrende mellom oss som kollegaer og vår nye sjef, hadde alle følt seg hørt og trygge på situasjonen.

Det var ikke noen form for møter eller kommunikasjon. Det eneste som skjedde var at vi som kollegaer trakk oss tilbake, og hun som sjef ble en tyrann. Måten vi ble sett ned på og kjeftet på, gjorde at vi ble redde for å gjøre den minste feil. 

Hele dynamikken på jobb endret seg, og ingen følte seg trygge. Ikke bare dét, men vi mistet en god venn og kollega. For ikke å snakke om hvordan kundene følte seg når de handlet i butikken. Det var lett å kjenne på stemningen, til og med for de som ikke jobbet der. 

Jeg husker hvor mye av den gnisten jeg hadde da jeg først startet bare ble mer og mer slukket av å være under hennes regime. De oppgavene jeg elsket å gjøre, og som jeg var veldig flink til, ble noe jeg var nervøs for å utføre feil og få bråk for. 

Det er trist at én person kan lage så mye kvalme og usikkerhet for en hel arbeidsplass. Spesielt når det så lett kunne ha vært unngått. Jeg vet med sikkerhet at det ikke bare var vi kollegaer som hadde det fælt på jobb! Hun som ung og ny sjef hadde det nok ti ganger verre…

Hun ble satt i en stilling hun egentlig ikke var klar for.

Hun fikk absolutt ikke den opplæringen hun hadde rett på.

Hun følte seg ensom og usikker fordi hun ikke hadde noen å sparre med om arbeidsoppgavene og ansvaret hun hadde fått.

Hun ble fryst ut av den fine gruppen vi hadde på jobb, som et resultat av hvordan hun oppførte seg.

Hun mistet venner på privaten, da ingen visste hvor de hadde henne, hverken som privatperson eller leder på jobb.

Hun slet nok med å vite hvor, når og hvordan hun skulle ta på og av de ulike hattene (rollene).

I en slik situasjon er det lett å legge alt av ansvar over på den som har skapt den dårlige stemningen, som i min situasjon var den nye sjefen. 

MEN!

Etter mange år har jeg lært at det ikke bare var hennes «feil»…

Jeg, som var spesielt utsatt for hennes dårlige oppførsel, burde trådt frem og tatt mer ansvar før det gikk for langt. 

Jeg burde ha tatt henne til side og snakket med henne. Delt mine tanker og følelser, samt spurt henne hvordan det egentlig var i hennes nye rolle. Jeg burde tatt kollegaene mine til side og – helt saklig – spurt hva de følte om situasjonen. Sammen kunne vi ha kommet frem til en plan for hvordan vi kunne snakket med vår nye sjef OG de som var over henne igjen, for å få en bedre overgang. 

Spesielt når man er ung, er det lett å holde ting inne, eller bare snakke kollegene imellom. Ofte blir det mange usaklige samtaler som ikke leder til noe produktivt. 

Veldig unge mennesker med lite jobberfaring og lite kommunikasjonskunnskap burde absolutt ikke styre en hel butikk alene, slik vi gjorde. Det kan være utrolig risikabelt, og veldig usunt – både for bedriften og de som jobber der. 

Denne lærdommen er ikke bare for unge arbeidstakere og nye sjefer. Jeg tror og vet at det er mange som har godt av en liten oppvekker når det gjelder å takle nye roller og å bli enda flinkere til å kommunisere. 

Du som er ny sjef må huske på at:

Du er den samme personen, men med en ny rolle. Dine medarbeidere er de samme personene, med de samme rollene. På jobb må du forholde deg til de på en litt ny og annerledes måte. På privaten kan du være den du alltid har vært.

En annen ting som er viktig å forstå, for absolutt ALLE, er at ordet «sjef» betyr akkurat det samme som «leder». Smak litt på den, for jeg er sikker på at du får to ulike bilder i hodet ditt når du tenker på de ordene… 

Hilsen fra Kristine

PS: Vil du lese mer om det å gå fra å være en kollega til å bli en sjef, så har Karine skrevet om det i den utradisjonelle håndboken for ledere: 

"Hjelp, jeg har blitt sjef!"

Kristine er utdannet NLP Practitioner, NLP Master Practitioner og Integrativ Coach fra Ålreit Institutt i Haugesund, med spesialisering innen business, team og ledelse. Hun har også studert entreprenørskap, markedsføring og Business English i New York. Kristine har tidligere skrevet for Ålreit.no og thoughtcatalog.com, og nå som ansatt i Einang Safety vil hun hver torsdag komme med en ny artikkel for dere her. Vi håper at du finner god nytte i innholdet.