Den smarte lederstilen mange usikre ledere ikke tør å bruke
Apr 21, 2020
Dette vil bli en bloggpost mange ikke har så lyst å lese, mens andre vil nikke bekreftende. Det er en post om lederstil, og du vil nok kanskje kjenne deg igjen – om du bruker den ene eller den andre stilen.
Okay... Er du klar?
I så fall: "Spenn setebeltet" og la det stå til.
Først av alt vil jeg begynne med en "disclaimer", som det heter så fint på engelsk. I USA, der jeg holder meg innimellom, kommer omtrent alt med en "disclaimer". Alt for ikke å bli saksøkt...
Ikke det at jeg tror jeg blir saksøkt av å skrive denne bloggposten, men min "disclaimer" her er at det jeg skriver ikke vil være helt i henhold til lærebøkene innen lederstiler og lederteorier.
Derimot vil det være innenfor når det gjelder sunn fornuft og folkeskikk. Når en leser mellom linjene i ledelsesteorien, vil det også være innenfor.
Jeg møter mange ulike ledere i min arbeidshverdag. Da ser jeg så tydelig hvem som bruker denne smarte lederstilen – og hvem som er usikre. De usikre prøver gjerne å fremheve rangen sin i litt for stor grad.
Så må jeg få si at det ikke er noe galt i å være usikker. Det kan alle være, både den som ble leder i går – og den som har vært leder i en mannsalder. Det som derimot er galt, er når lederen selv prøver å lukke øynene for sin egen usikkerhet – og derfor spiller en rolle som bare blir helt feil ....eller direkte farlig.
Ydmykhet er et stikkord som er viktig å huske på i slike tilfeller. Og som jeg har skrevet om tidligere, vil en ydmyk leder vinne respekt. Så enkelt er det bare. Det er ikke noe å diskutere.
You can accomplish by kindness what you cannot by force
Dette sa Publilius Syrus for mange, mange år tilbake. Og visst hadde han rett. Han var da også den rette til å uttale dette. Tenk.. han ble brakt til Romer-Italia som slave, og som følge av sin sunne fornuft, ydmykhet og talent, ble han en stor mann som høstet respekt av blant andre han som tidligere var hans mester.
Så, tilbake til den smarte lederstilen som mange usikre ledere ikke tør å bruke... Jeg tror du skjønner hva jeg sikter til:
Lederstilen som jeg bare så enkelt kaller for sunn fornuft-stilen. For det er nettopp det den går ut på:
Sunn fornuft.
En leder som er trygg på seg selv, vet når han skal yte emosjonelt lederskap – og når han er "i krig". Han klarer fint å sjonglere mellom ulike lederstiler, alt etter hvem han leder og hvilken situasjon han må håndtere. Det er ikke noen "one size fits all" når det kommer til sunn fornuft-stilen. Derimot er det tre faktorer som spiller inn:
- Hva lederen ser
- Hva lederen hører
- Situasjonen
Så når lederen leder som om h*n alltid er i krig – da er h*n unnskyldt. H*n er rett og slett usikker. Ikke noe mer, ikke noe mindre.
Punktum.
