Drømmesjefen...
Jan 22, 2018Definisjon på hva som kjennetegner «Drømmesjefen» med stor D vil variere fra hvem du snakker med. Hadde det ikke vært fantastisk om det var laget en oppskrift på hvordan vi skal oppføre oss for å være nettopp denne type leder?
I så fall kan du puste lettet ut. En slik oppskrift finnes allerede. ...Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg nettopp skrev at definisjonen på drømmesjefen vil variere etter hvem du snakker med. Likevel er det enkelte egenskaper en god leder må ha, slik at grunnoppskriften allerede ligger der rett foran nesen på deg. Den må bare krydres etter eget behov!
• Tålmodig
• Empatisk
• Ydmyk
• Kommunikasjonsevner
• Glimt i øyet
• Grundig
• Ryddig
• Engasjert
• Selvironisk
• Pålitelig
• Og til slutt: innehaver av en god dose sunn fornuft
Som du ser er det ikke nok å lese seg til å bli en god leder. Det er ikke slik at du må ha studert ulike ledelsesteorier opp og i mente for å være Drømmesjefen (ja, den med stor D).
Har du disse egenskapene jeg ramset opp over, vil du komme langt i lederrollen selv om du ikke har ledelse som fag fra skoleverket. Du vet; en person med disse egenskapene vil selv se fordelen av å tilegne seg mer kunnskap om det å lede andre. H*n forstår når det er på tide med mer kunnskap. Nettopp fordi h*n vil gjøre det som står i hennes/hans makt for at de rundt h*n skal trives i hennes/hans selskap, og på sin arbeidsplass – der en stor del av livet blir tilbragt.
La oss gå nærmere inn på noen av punktene i denne grunnoppskriften på «Drømmesjefen»:
Du skal gå foran som et godt eksempel, og med dette følger også at du på lik linje med dine medarbeidere skal være pålitelig. Selvfølgelig kan du ikke vente at resten av arbeidsstokken skal komme presis om du ikke gjør det selv. Dersom du konsekvent sitter 20 minutter ekstra på matrommet etter at lunsjen er over, må du også akseptere at de rundt deg gjør det samme når du er på ferie. Man høster som man sår; dette gjelder også i arbeidslivet.
La oss gå over fra viktigheten med å være pålitelig, til det å kunne være ydmyk.
Vi liker alle ydmyke personer. De viser svakhet og styrke på en slik måte at vi automatisk stoler på dem og de valgene de tar. En ydmyk leder vinner respekt, så enkelt er det.
Noen vil nok i sitt stille sinn tenke at en ydmyk leder er identisk med en svak leder. En leder fullstendig blottet for selvtillit. Tenker du slik, ber jeg deg fint om å tenke om igjen. Når kan du si at ydmykhet er negativt sett i et ledelsesperspektiv?
En ydmyk leder er tvert i mot en leder som er trygg nok både på seg selv og de rundt seg. H*n vet å innrømme feil, for ved å gjøre det vil de rundt h*n lære av den samme feilen – og gjøre jobben bedre neste gang. Hadde lederen vært svak, hadde h*n absolutt ikke hatt mot nok til å vise ydmykhet til de rundt seg.
En ydmyk leder vinner respekt
Karine Einang
Leder, eller ikke leder. Det er noe spesielt med personer som innehar en god porsjon selvironi, og som går rundt med et varmt glimt i øyet. Du får med en gang en tillit til en slik person og føler trygghet og engasjement når du omgås dem. Er du en leder med disse egenskapene, vil det hjelpe deg langt på vei. Med glimt i øyet tør folk å nærme seg deg og åpne seg i ditt nærvær. De senker skuldrene, om du skjønner.
Men du? Ikke mist motet om dette ikke gjenspeiler deg. Selvfølgelig kan ikke alle være like, og ikke alle har en slik personlighet som gjør at de spyr ut selvironiske utsagn til andres glede og lettelse. Slik kan det jo heller ikke være. Som vi lærte da vi var små: Heldigvis er vi alle ulike! Kall det pjatt, men slik er det jo bare.
Det må jo ikke være slik at du skal ta på deg en maske for å prøve å tilfredsstille omgivelsene med å være så forbaska kul og tilbakelent. Er du ikke født med glimt i øyet, så ser du jo selv at det blir meget påfallende og komisk om du skal drive som en amatørskuespiller og late som...
Men, som nevnt tidligere er det jo alltid et men. Selvironi er noe som kan øves på. Og det er veldig enkelt. Dersom du er trygg på deg selv og ikke så selvhøytidelig eller går med nesa høyt i det luftige element, vil jeg tro at også du kan være selvironisk. Da kommer det enklere om du forsøker.
Okay, vi hopper videre til det å innrømme våre feil:
For å si det slik; har du gjort en feil, bare innrøm det med det samme. Tro meg: Kollegaene dine vil merke det likevel. Innlem gjengen i tabben din under morgenmøtet eller lunsjen. Jeg skal love deg at kollegaene dine vil huske tabben du gjorde, og når de har den i bakhodet vil de ikke kjøre den i reprise selv. En slik åpenhet gjør også at medarbeiderne føler tilhørighet til deg; også du, selveste «høvdingen», kan gjøre feil. Dermed ble det vinn-vinn til deg som leder:
- Kollegaene dine gjentar ikke tabben du gjorde; nå husker de veldig godt at du har gått på en slik blemme, og vips: ingen nye skader skjedd.
- Kollegaene ser at du er menneske nok til å innrømme feil. Slikt selger! Og gevinsten? De vil åpne seg igjen for deg den dagen bordet er snudd.
Se for deg følgende: En person helt blottet for både selvironi, empati og glimt i øyet. Utfordringen, for å kalle det dét, blir jo at folk går omvei rundt dette mennesket. Ikke vil de gå til denne lederen med sine utfordringer, selv om personen kan være dyktig til tusen på et faglig nivå. Ikke vil de spørre om råd, og ikke vil de be om hjelp.
Ingen kan være «drømmesjefen» til enhver tid. Ingen kan heller være «drømmepappa» eller «drømmekjæreste» hele tiden, hele året rundt. Du skal ikke hele tiden være best, morsomst, mest empatisk og tryggest. Du skal være deg! Og du skal gjøre en jobb!
Jobben din er å lede andre mennesker, så slik sett skal du være et medmenneske. Men et medmenneske er også et menneske. På godt og vondt. Allikevel har du et ansvar, et stort ansvar. På lik linje som en mor har et ansvar for sitt barn, har du ansvar for dine medarbeidere. Skal du først være en leder, så gjør ditt for å være en god leder! Jeg regner med at du forventer at dine medarbeidere gjør jobben sin med glans? Da har du bare én jobb å gjøre - utfordrende eller ikke:
Vær sterk, men ikke frekk; Vær snill, men ikke svak; Vær modig, men ikke brautende; Vær omtenksom, men ikke lat; Vær ydmyk, men ikke engstelig; Vær stolt, men ikke arrogant; Ha humor, men ikke vær en tåpe.
Jim Rohn
Ukens blogginnlegg er et utdrag fra boken «Hjelp, jeg har blitt sjef!». Dette er en kortfattet og lettlest bok om lederskap, og den passer like godt for ledere som for deg som blir ledet.
Du kan lese mer om boken her: «Hjelp, jeg har blitt sjef!»