Emosjonelle belastninger? Men det er vel bare en del av jobben?

I kontakt med ulike bransjer, har jeg kommet i kontakt med «emosjonelle belastninger over tid» som en egen uønsket hendelse.

Det er en samlebetegnelse som inneholder en rekke temaer innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, men som kjennetegnes ved å være en vedvarende og kompleks belastning.

I tillegg er det ofte flere ulike emosjonelle belastninger som forsterker hverandre, og som til slutt kan føre til slitasje, langtidsfravær og turnover.

Emosjonelle belastninger oppstår ofte der ansatte jobber med mennesker

Emosjonelle belastninger er slett ikke nytt, det har vært der til alle tider. Det finnes også mye kunnskap rundt temaet. Likevel er det overraskende lite søkelys på det i det systematiske HMS-arbeidet. I mine syv år i bedriftshelsetjenester, har jeg sett risikovurderinger i alle bransjer. Felles er at det er lite punkter om emosjonell belastning over tid. Det kan være at ett og annet punkt er ivaretatt – for eksempel er vold og trusler ofte godt risikovurdert. Det er en bra begynnelse!

Men hva skjer dersom vi begrenser oss til å fokusere på enkelteksponeringer og «glemmer» de andre? Jo, da mister vi det store bildet.

Emosjonell belastning over tid bør derfor risikovurderes som et eget punkt, hvor helheten ivaretas.

Yrkesgrupper hvor dette er spesielt aktuelt er:

• Helsepersonell
• Politi
• Brannvesen
• Kriminalomsorg
• Barnevern
• NAV-ansatte
• Lærere
• Barnehagepersonell

Men også andre som jobber tett på mennesker

• Frisører
• Butikkpersonale
• Kjøreskolelærere
• Selgere
• Vektere

Og lista er lengre.

Hvor er avviksmeldingene?

Antakelig er avviksmeldinger om emosjonelle belastninger mye fraværende fordi hendelsene er lite håndgripelig. Det er lettere å si noe om fysiske avvik, som at vi mangler tilgang på støvmasker, eller stigen er ødelagt.

Det sitter lenger inne å si at "jeg opplevde det svært krevende å bli skjelt ut av pårørende", eller "det gjør vondt å holde maska når jeg egentlig er utrolig følelsesmessig berørt".

...det er vel noe man må regne med innimellom som helsepersonell, fengselsbetjent, personell i ungdomsinstitusjon, lærer? Om jeg melder inn dette som avvik, blottlegger jeg ikke da meg selv som svak?

For å jobbe systematisk med tiltak for å minimere belastningen, er arbeidsgiver avhengig av å få tilbakemelding fra ansatte om hvilke situasjoner de opplever som belastende og vanskelig på jobb. I motsatt fall, er det umulig å vite hvor skoen trykker. Arbeidsgivere er (heldigvis) ikke tankelesere …

For å få de ansatte til å melde fra om disse situasjonene, MÅ de ha kunnskap om hva emosjonell belastning er.

Disse faktorene er en del av den emosjonelle belastningen over tid

Arbeidstilsynet  har en egen side om arbeidsrelaterte psykiske plager, hvor både flere årsaker og tiltak beskrives. Min erfaring er at disse faktorene er viktige:  

Emosjonell dissonans: Ansatte må regulere egne følelser i møte med mottaker av tjenester. Les mer om dette her: Motstridende følelser i jobben kan gå ut over helsa.

Rollekonflikt: Å møte forskjellige krav i arbeidet som ikke lar seg forene med hverandre. STAMI har skrevet et veldig godt innlegg om dette:  Motstridende krav i jobben - spiller det noen rolle? - STAMI

Opplevelse av utilstrekkelighet (jeg deler denne i to):

Jobb: Når arbeidsoppgavene blir for mange og det er vanskelig å få gjennomført alt.

Privat: Når arbeidet krever så mye av den ansatte at det går ut over privatlivet. Det kan både være at man er mentalt oppbrukt etter jobb, men også at arbeidstiden er vanskelig å kombinere med familieliv.

Usikkerhet om hva arbeidsdagen bringer: Dette kan være om det er stadige volds- og trusselsituasjoner, eller at man arbeider i utryknings-/mottakstjeneste.

Utrygghet overfor klienter: Man vet aldri hva den andre kan være i stand til å gjøre.

Utrygghet overfor leder/kollegaer: Er de der når jeg trenger dem? Har de kompetansen som skal til for å gjøre jobben? Sosial støtte må være tilgjengelig.

Stadige volds-/trusselsituasjoner: Fører til at man ofte går i beredskap hele arbeidsdagen.

Krevende situasjoner: Ulykker, alvorlige hendelser, selvdrap. Hendelser som ikke går direkte mot deg som ansatt eller leder, men som berører deg.

Utilstrekkelig opplæring: Opplevelsen av å måtte utføre oppgaver man ikke mestrer eller har kompetanse til.

Utilstrekkelige risikoreduserende tiltak: Bedriften jobber ikke godt nok med forebyggende tiltak, og opplevelsen av belastning blir forverret.

Hvordan kan dere jobbe for å minimere risiko for emosjonelle belastninger over tid?

Når dere først har anerkjent at emosjonell belastning er en utfordring på arbeidsplassen, er det bare å sette i gang med tiltak!

Arbeidsmiljøportalen og En bra dag på jobb har gode bransjespesifikke verktøy for å jobbe med å minimere risiko for slitasje, sykdom og skade. Ofte kan det være lurt å bruke en ekstern fasilitator – da kan Einang Safety Consult, bedriftshelsetjenesten eller NAV være til god hjelp!

Disse tiltakene kan være aktuelle:

• Risikovurdering! En overordnet risikovurdering vil vise om det også er fornuftig å gjennomføre en spesifikk psykososial risikovurdering. Dette bør gjøres i samarbeid mellom ledelse, ansatte og en ekspert på området. Risikovurderingen skal ende i en handlingsplan.
• Gruppearbeid med En bra dag på jobb som verktøy (dette er et gratis verktøy!). Dette vil også munne ut i en egen handlingsplan med tiltak utarbeidet av de ansatte, og anbefales på det sterkeste! En annen fin måte å jobbe i grupper på er å bruke minikurset "Vi snakker med – ikke om" som utgangspunkt.
• Anerkjenne belastningen på arbeidsplassen, og snakke om den! Ofte er det å normalisere følelser med på å lette belastningen.
• Gjør det til en vane å «lufte» i overlapp mellom vakter, om hvordan dere opplevde vakta. Dette gjør godt både for den som skal gå hjem, og kan være med å forberede den som kommer på.
• Kollegastøtteordning. De ansatte har én eller flere kollegaer som de kan lufte med uten å ta det i plenum.
• Bruk BHT, om dere er tilknyttet en! Både til gruppe- og individsamtaler. Det kan være gull verdt.
• Kompetanse, kompetanse og kompetanse. Knowledge is power, så kunnskap både om risiko og hvordan jobbe tryggest mulig er viktig! I tillegg bør alle ha kunnskap om hvor de skal henvende seg om de sliter.
• Sørg for å få inn avvik, også på emosjonelle belastninger. Det psykososiale arbeidsmiljøet er like viktig å ivareta som det fysiske!

Kanskje sitter du nå og tenker at det er flere emosjonelle belastninger på din arbeidsplass som ikke er tatt med her? Det er det helt sikkert! Dette vil komme frem når dere starter å jobbe aktivt på egen arbeidsplass.

Antakeligvis er det et utrolig stort mørketall på arbeidsrelatert sykefravær og turnover når det kommer til emosjonelle belastninger. Tør du å vente? Ta kontakt hvis du trenger en dytt for å komme i gang, eller ønsker bistand i gjennomføring av risikovurdering eller gruppeprosesser.

Hilsen fra Silje

Silje er utdannet sykepleier og har jobbet størsteparten av sykepleierkarrieren i akuttmottak. Hun har siden 2016 jobbet i bedriftshelsetjeneste med rådgivning og bistand innen HMS-systematikk og -struktur, tett samarbeid med ledere og vernetjeneste, overordnede risikovurderinger, samt kompetanse på psykososiale og organisatoriske faktorer, sykefraværsoppfølging/-rådgivning, lederveiledning om helsefremmende faktorer på arbeidsplassen, samt koordinering av større og mindre kundeprosjekter. Hun har i tillegg tatt Helserett og fag fra Master i Helsefremmende arbeid med fordypning i arbeidsmiljø og helsefremmende arbeidsplasser. Jobber nå freelance med HMS, og skriver artikler om HMS for Einang Safety.