En fiktiv historie om brann (som gang på gang kunne vært sann)

«Fytti grisen»!

...Selv om det kun er et par minusgrader ute, kjenner jeg virkelig at kulda setter inn.

Hva som er mest fristende akkurat nå er å skru opp varmen, hive tørr ved i ovnen, hoppe opp i sofaen under ullteppet og drømme meg bort til badetemperaturer og en sol som faktisk varmer.

STOPP! 

Slik denne historien starter, så kan ting skje... Både av den positive og den negative sorten.

• Positive som i avslapping, varme, kos og det å unngå en typisk høstforkjølelse.
• Negative som det jeg vil vise deg i dag... Jeg har lyst å vise deg et resultat av hva denne dagdrømmingen på sofaen kan føre til.

Se for deg dette:

Jeg kommer hjem fra jobb – trøtt, småkald, og magen rumler etter noe å spise. Fy søren så sulten jeg er!!! Holder på å «dø» av sult, jo!

Det er tomt for ved i vedkassen, men ikke søren om jeg orker ut igjen for å hente inn mer ved. Jeg kjenner jo at en dobbeltsidig lungebetennelse er på veg, bare ved tanken på at jeg må ut igjen! (...jada, litt overdrivelse er vel lov - det er jo reine kjøleskaptemperaturen her inne!)

Heldigvis har jeg noen pizzarester liggende. De får jeg helt for meg selv i dag, siden resten av familien er på jobb og trening. DEILIG!!! Ser det er noe cola igjen i kjøleskapet også. Nå snakker vi!!!

Gjett om jeg skal «deige» meg under teppet i sofaen med pizza, cola, og den nyeste sesongen av godserien.  Må bare hive på noe mer varme først.

Der var oljeovnen på full styrke, matfatet innen rekkevidde – og livet leker.

Fytti grisen, dette var godt!!!

Pizzaen var rett krydret, varm og god, colaen proppfull av kullsyre, og jeg har satt oljeovnen så nære sofaen som mulig.

Nå tror du kanskje at jeg skal belære deg om at en aldri må sette ovnen nærme brennbart materiale...

Du tenkte tanken, ikke sant? Det skal jeg ikke, så la oss fortsette historien som jeg vil fortelle deg om:

Jeg satt ovnen i en «god nok» avstand fra sofaen. Jeg brukte ikke skjøteledning, ei var oljeovnen full av hybelkaniner, årgang 1987. Jeg gjorde alt «etter boken», som de sier.

Når alt er gjort etter boken, så kan kulde være kulde, og november være november. Nå var det endelig varmt og godt i stuen. Jeg ble faktisk mett av pizzarestene, jeg koser meg her i sofaen med teppe rundt meg – jeg tror jeg rett og slett lukker øynene en liten halvtime før resten av gjengen kommer hjem igjen.

Der går det galt. Fryktelig galt...

Det var ikke bruk av skjøteledning som var den store stygge ulven (jeg brukte jo ikke skjøteledning). Ikke stod ovnen «klint» inntil sofaen, og ikke var ovnen full av gamle hybelkaniner, en gjemt barnesokk eller andre hemmeligheter.

Likeså gikk det galt. Fryktelig galt. Husker du jeg fortalte at jeg la meg i sofaen med teppe på? Hva tror du skjedde når jeg var langt inne i drømmeland? Deler av teppet havnet oppå ovnen. Og der ble det liggende.... 

Jeg tror vi stopper den fiktive historien der. Jeg ville bare vise deg hva som kan skje.

Vi passer på. Vi er oppmerksomme. Men så er det den lille detaljen vi glemmer. Det kan være teppet som havner på ovnen. Det kunne like godt være at jeg hadde sovnet fra pizzaen i ovnen eller fra de levende lysene jeg følte jeg trengte å tenne etter en lang dag på jobb. Det kunne være tørketrommelen jeg satt på etter en tidligere vask, eller det kunne være tevannet jeg satt på kok i en kasserolle på en av kokeplatene. 

Ting kan skje. Slik er det bare. Det jeg ønsker med denne historien er å vise viktigheten av å tenke oss om en ekstra gang før vi legger oss på sofaen. Før vi legger oss for kvelden, eller før vi stikker ut igjen for å handle inn til neste dag. Det er så fort å glemme. Det er så lett å overse en liten detalj som kan få stor konsekvens.

Kan vi ikke bare gjøre en liten avtale?

La oss sjekke en ekstra gang før vi går og legger oss i kveld, både du og jeg. Har vi slukket alle levende lys? Er tørketrommelen slått av? Er brennbart materiale (sofaen din, eller kanskje klærne deres) i god avstand fra ovnen på stua?

Det tar ikke mer enn et minutt eller to å ta en ekstra sjekk. Men det kan være akkurat det som hindrer deg i å få besøk av brannvesenet i natt. Det er så mye annet å tenke på i tiden vi nå er på veg inn i. Julebord, avslutninger, pakkekalender, osv. Da er det fort å overse lyset som brenner... Eller sokken til lillebror som har havnet på ovnen.

Så ta den ekstra sjekken i kveld. Det skal jeg gjøre her i huset!

Og bare så det er sagt:
Om jeg er aldri så glad i mine X-kollegaer i brannvesenet, så har jeg IKKE lyst å få besøk av dem kl. tre i natt!

Karine