En historie fra virkeligheten

I forgårs fikk Kristine og vesle Noah oppleve viktigheten av å være forberedt. Forberedt på det utenkelige.

Vesle Noah lå i sengen og hadde formiddagshvilen sin, mens Kristine lå i sengen ved siden av og pratet med meg på telefonen.

...Og der, mens vi var dypt inne i telefonsamtalen, gikk brannalarmen. Ikke hos meg, men hos Kristine og vesle Noah som sov så søtt i den gode sengen sin med bamsen trygt på armen.

For å gjøre en lang historie kort:

Kristine er datteren min som bor i et leilighetskompleks i Franklin, Tennessee.  Et stort kompleks med mange etasjer og mange naboer. Går brannalarmen i en leilighet, går den i alle. Akkurat som om vi har seriekoblede røykvarslere hjemme i husene våre. Reagerer røykvarsleren på noe "muffins" i kjelleren vår, vil også røykvarsleren vi har på soverommet vårt reagere. Verdens rimeligste livsforsikring, med andre ord. Brannrøyken trenger ikke å komme inn på soverommet vårt for at røykvarsleren der skal reagere. Den reagerer som følge av at en av de andre røykvarslerne har luktet lunta, om vi kan si det slik.

Men – over til Kristine, vesle Noah (mormor's lille gullklump) og brannalarmen igjen:

I dagene før dette skjedde hadde Kristine vært på besøk hos oss i Florida. Det første hun gjorde da hun kom hjem igjen til Franklin, var det samme hun alltid gjør når hun har vært borte en stund:

Hun sjekket begge rømningsveiene fra leiligheten og ut til det fri.

Hun sjekket at det ikke var rot i rømningsveien, og at ikke rømningsveiene var tildekket. At rømningsdørene ikke var låst, og at de faktisk kunne komme seg ut om noe skulle skje.

En vil kanskje tenke at det er "overkill".
Nei, det kan heller kalles for nok en billig livsforsikring. Ikke tar det lang tid, og det kan redde liv.

For vi vet aldri når "det" skjer. Det kan skje i dag, det kan skje om to måneder. Det kan skje når vi er på ferie med familien, eller på julebord med jobben. Det kan skje på det fineste hotellet, likeså på den mest rølpete båten.

Så gjør deg selv og de du er glad i en stor tjeneste: Sjekk at rømningsveiene fungerer. At rømningsdørene faktisk lar seg åpne. At ikke rømningsveien er full av rot. Vit hvor du skal gå om det oppstår en situasjon, som en brann eller en annen "ting", som gjør at du må evakuere rommet/lugaren/leiligheten.

Tilbake til Kristine og Noah igjen. Kristine sjekket egen leilighet og så at det ikke var noen brann der. Med moren på telefonen gikk hun og Noah ut av leiligheten, ned rømningstrappen og ut til det fri.

Der ble de møtt av naboene, og Noah satt på armen med smokken i munnen, pysjen på, og med de største øynene på grunn av den høye lyden fra brannalarmen som runget over hele området.

Ute fant ikke Kristine venninnen sin som bor i en annen leilighet i komplekset, så hun la på med meg og ringte henne.

Deretter ringte hun meg opp igjen – veldig fortvilet. Venninnen ville ikke gå ut med sin vesle sønn (kompisen til Noah) fordi "det var nok bare falsk alarm". Kristine hadde prøvd å overtale henne til å komme ut om det var aldri så mye "falsk alarm" eller "øvelse". Men, hun ville ikke.

Brannvesenet kom (noe Noah syntes var STOR stas). Han elsker brannbiler, og sier "Åååååyyyyyy" når han ser dem. Det samme gjorde han denne gangen 
(...tror kanskje han har arvet den fascinasjonen av mormoren sin).

...Og nei, det var ikke falsk alarm eller øvelse, som venninnen håpte på. Denne gangen var det dessverre reelt. Det var brann i garasjeanlegget, men brannen ble raskt slukket av brannvesenet – og ingen kom til skade.

Heldigvis.

Moralen er som følger:

1. Sjekk rømningsveiene der du er
2. Ikke tro at "det er sikkert bare falsk alarm"

...og du? Hjemme hos deg selv:

Ta deg et par minutter i dag, og sjekk at røykvarsleren(e) din(e) fungerer. Så kan du gi deg selv en klapp på skulderen etterpå, og slenge deg i sofaen med bena høgt og TV-kontrollen godt plassert i hånden.

Klar – Ferdig – Sjekk!