Hvordan kan en risikovurdering bidra til god HMS?

Her er noen betraktninger rundt temaet, hvis du enda ikke er helt sikker på om du skal lage en risikovurdering.

Jeg skal først forklare kort hva en risikovurdering er, for så å se på hvilke krav Arbeidsmiljøloven stiller til risikovurderinger i virksomheter. Til sist skal jeg si noen ord om hvorfor en risikovurdering er helt essensiell i virksomhetens HMS-arbeid.

For det første: Hva er en risikovurdering?

Kjært barn har mange navn. «Risikovurdering», «Risiko- og sårbarhetsanalyse», «ROS-analyse», og så videre. Det er ofte det samme man snakker om (med noen nyanser). En risikovurdering er en vurdering av den risikoen som er i virksomheten. Hva kan skje på din arbeidsplass?

Sagt enkelt, skal en risikovurdering stille følgende tre spørsmål:

1.     Hva kan skje?

2.     Hva kan vi gjøre for å unngå at det skjer?

3.     Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen hvis det likevel skjer?

Nr. 1: Hvilke hendelser kan inntreffe som vi ikke vil at skal inntreffe?

Stikkordet er uønskede hendelser! Dette vil variere fra virksomhet til virksomhet. Et transportfirma vil gjerne være mer utsatt for trafikkulykker enn andre virksomheter. Et regnskapsbyrå må gjerne ha fokus på rygg- og slitasjeskader som følge av stillesittende arbeid foran en PC-skjerm (men det kan selvsagt være stor forskjell fra ett regnskapsbyrå til et annet – alt etter hvordan arbeidsplassen er lagt opp). En produksjonsbedrift som fremstiller kjemikalier kan oppleve at en ansatt blir forgiftet eller får etseskader på huden. Du skjønner tegningen.

Og alle virksomheter kan oppleve brann i lokalene. Alle kan få utfordringer med arbeidsmiljøet. Stress er en uønsket hendelse som kan ramme enhver – fra nyansatte til sjefen sjøl. IKT-angrep er en økende trussel for både private og offentlige virksomheter.

Lag en liste over de uønskede hendelsene som kan skje i din virksomhet. Da er du godt på vei til å vurdere risikoen, og du er godt i gang med et målrettet og godt HMS-arbeid.

Når du har laget listen, kan du rangere dem etter to «måleenheter»:

1. Hvor ofte hendelsen kan skje.

2. Hvor store konsekvenser hendelsen får dersom den inntreffer.

Hendelser som skjer ofte og som får store konsekvenser, utgjør åpenbart en stor risiko for virksomheten. Da må det settes i verk tiltak for å redusere risikoen.

Nr. 2: Hva kan du gjøre for å unngå at de uønskede hendelsene skjer?

Først bør du liste opp de tiltakene som allerede er satt i verk for å unngå at hendelsene inntreffer. Da blir du bevisst på hva som er på plass, og det er lettere å se hva som mangler.

La oss se på den uønskede hendelsen «Stress»: Dere har kanskje et godt arbeidsmiljø, og ledelsen er flink til å informere om interne endringer. Og når verneombudet tar sin årlige vernerunde, så spør hun om hvordan arbeidsbelastningen er. Dét er bra!

Men stress kan forekomme likevel. Har alle klart definerte oppgaver? Er det takhøyde for å fortelle kollegaer og lederen hvis man føler at man ikke mestrer oppgavene – enten fordi de er kompliserte, eller fordi det er så mye å gjøre? Er arbeidsoppgavene tilpasset den enkeltes kompetanse og kapasitet? Kan dere kartlegge stressnivået blant de ansatte ved å gjennomføre en anonym spørreundersøkelse?

Det er veldig mye som kan gjøres for å redusere stress blant de ansatte. Skriv ned tiltak som kan iverksettes i din virksomhet.

Nr. 3: Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom en uønsket hendelse likevel skjer?

Selv om vi gjør alt vi kan for å forebygge en uønsket hendelse, kan den likevel skje. Sånn er det bare. Det gjelder både hendelser som vi vet kan inntreffe, og hendelser som vi ikke forventer. Da gjelder det å være forberedt. Når du går gjennom listen med uønskede hendelser og noterer ned hvilke tiltak som allerede er iverksatt, må du også se på hva dere kan gjøre dersom hendelsen likevel inntreffer.

La oss bruke den uønskede hendelsen «Stress» igjen: En dag kommer en av de ansatte til sin leder og sier at han føler seg veldig overarbeidet. Oppgavene er kompliserte, og han føler at han ikke kommer i mål med noe før nye oppgaver kommer til. Dette har resultert i søvnløshet, amperhet, og han føler seg forvirret og ukonsentrert på jobb.

Bruk fem minutter på å tenke ut hvordan du ville ha møtt denne ansatte, og hvilke tiltak dere som virksomhet kunne ha iverksatt for å løse utfordringen. Kunne dere for eksempel ha avlastet ham og fordelt noen av oppgavene til andre? Trenger han mer informasjon om de prosjektene som pågår i virksomheten, slik at han får mer oversikt? Kan kollegaer og ledere bli flinkere til å oppmuntre og gi tilbakemeldinger på arbeidet han gjør? Har dere klare mål, delmål og tidsfrister for det arbeidet som skal utføres?

Ja, det er mye som kan gjøres for å redusere stressnivået blant ansatte. Stress blir noen ganger kalt «folkesykdom nr. 1». Ikke uten grunn.

Ja, det er lovpålagt å lage en risikovurdering

Arbeidsmiljøloven gjelder for de aller fleste virksomheter. Den sier blant annet at arbeidsgiveren skal kartlegge farer og problemer i virksomheten. På bakgrunn av kartleggingen, skal arbeidsgiveren vurdere risikoforholdene i virksomheten. Det skal utarbeides planer og iverksettes tiltak for å redusere risikoen. (Dette står i § 3-1).

Risikovurderinger er altså ikke valgfag. Det skal gjennomføres.

Etter at virksomheten har kartlagt risikoen, vurdert risikoforholdene, utarbeidet planer og iverksatt tiltak, skal dette arbeidet dokumenteres. Hvis Arbeidstilsynet kommer på besøk, kommer de til å be om å få se dokumentasjonen.

Det å ikke ha på plass en risikovurdering, er faktisk en uønsket hendelse i seg selv!

 

Risikovurderinger = god HMS!

Når du vurderer risikoen i virksomheten, gir det mange gevinster. Jeg skal ramse opp noen:

• Virksomheten får oversikt over hva som kan skje, sånn at dere kan unngå at det faktisk skjer.
• Hvis de ansatte, som verneombud og tillitsvalgte, blir invitert til å delta i arbeidet med å lage risikovurderingen, skapes det involvering og engasjement. Ledelsen viser at den bryr seg om de ansattes mening, og den viser at den tar de ansattes helse, arbeidsmiljø og sikkerhet på alvor.
• Virksomheten oppfyller det lovpålagte kravet om å vurdere risikoen på arbeidsplassen.
• Virksomheten kan finne konkrete tiltak for å redusere risiko.
• Virksomheten kan være godt forberedt den dagen en uønsket hendelse skjer (for en eller annen dag vil det uventede skje!)

Kommer du på flere gode grunner for å lage en risikovurdering? (hint: det er mange)

Sånn! Dette var kortversjonen av hvorfor virksomheten din skal lage en risikovurdering. Og det var et lite innblikk i hvordan risikostyring = god HMS.

Lykke til!

Og jeg sier igjen: Én dag vil det uventede skje. Da må vi være forberedt.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi i Einang Safety holder kurs om HMS, ledelse, brannsikkerhet og beredskap – inkludert hvordan du lager gode risikovurderinger. Vi hjelper også virksomheter med å utarbeide gode HMS-rutiner og vurdere risikoen. Hvis din virksomhet trenger bistand i dette arbeidet, er det bare å ta kontakt. Jeg treffes på tlf. 932 97 784 eller e-post: [email protected].