Keiserens nye klær VS lederutvikling

Husker du eventyret om Keiserens nye klær? Eventyret der stikkordene er intriger og bedrag?
Nå skal jeg fortelle deg en annen historie. Det er ikke et eventyr. Det er selvopplevd. Det handler om lederutvikling.

Det var en gang...

"Det var en gang..." Slik begynner de aller fleste eventyr. Og slik begynner også historien jeg skal fortelle deg nå. 

Det var en gang tilbake i år 2020. Jeg husker hvor jeg var (og hva jeg gjorde) da mobiltelefonen min ringte, og en blid stemme i andre enden presenterte seg og fortalte hvorfor han hadde slått på tråden. Stemmen i den andre enden av linjen tilhørte en mann ved navn John Øyvind.

Det ble starten på et vennskap og et samarbeid kanskje utenom det vanlige. Utenom det vanlige først og fremst fordi historien startet midt under pandemien som herjet, så både vennskapet og samarbeidet måtte utvikle seg over mobiltelefonen og datamaskinen. 

Det var først etter å ha jobbet sammen i ett år at det ble tid for å møtes fysisk. Da kom John Øyvind båtveien inn til Odda, og flere vennskap ble etablert (noe som bildet under beskriver så godt).

John Øyvind og lille Noah ble gode venner på en tur ut gjennom Sørfjorden.

De nye klærne til keiseren

Tilbake til eventyret om Keiserens nye klær. Og hvorfor det blir dratt inn i en historie som denne.

Keiserens nye klær handler jo ikke om flotte gavanter, men derimot om det å se bortenfor fasaden og oppdage sannheten. Den handler om å se at det som betyr noe her i livet ikke er hvordan vi ser ut, men hvem vi faktisk er inni oss. 

Og nettopp det er sammenligningen som jeg gang på gang har gjort i forhold til historien jeg nå forteller deg. Sammenligningen mellom Keiserens nye klær og lederutviklingsprogrammet som jeg skal fortelle deg mer om.

En gjemt skatt

Når vi først er inne i eventyrenes verden, så har jeg valgt å kalle dette avsnittet for "en gjemt skatt". 

Men, før jeg går videre så vil jeg komme med en disclaimer, som det så fint heter. Det jeg forteller deg nå er min oppfatning, de erfaringer som jeg har tatt med meg disse siste fire årene. Det er min erfaring, takket være telefonen fra John Øyvind den gangen for fire år siden.

Og en gjemt skatt, det er slik jeg vil beskrive lederutviklingsprogrammet som John Øyvind har utviklet. Over 150 ledere har funnet fram til programmet, så helt gjemt er det ikke. Men er det noe jeg kunne ønske, så er det at jeg hadde funnet dette programmet da jeg første gang satte meg i lederstolen.

For det er som med Keiserens nye klær: Det som betyr noe er ikke hvordan vi ser ut, men hva som er inni oss, og sånn er det også for en leder. Det som betyr noe er hvordan vi føler oss på innsiden, slik at vi kan lede på best mulig måte. Ikke hvordan alt ser ut utenfra.

Vardeveien, lederprogrammet som John Øyvind har utviklet – og der jeg er en av lederveilederne – er ikke som keiserens nye klær. Det handler ikke om en "quick fix" og det å snakke deltakeren etter munnen. Det er derimot et program som hjelper den enkelte leder å se bortenfor fasaden og oppdage sannheten.

Jeg har sett at lederne som deltar i programmet har blitt tryggere, mer bevisste og mer engasjerte. Og det er nok bevis for meg. Det å se at de går fra å være stresset og ikke ha tro på seg selv i lederrollen – til å være den som ser løsninger fordi de kjenner seg selv bedre (og forstår de rundt seg bedre), det er også bevis for meg.

Hvorfor jeg sammenligner lederutvikling med eventyret om Keiserens nye klær

Moralen i eventyret er der av en grunn: Vi trenger tilbakemeldinger og oppfølging. Vi trenger ærlige tilbakemeldinger og oppfølging. Det trenger alle mennesker, uavhengig av om vi har en lederrolle eller ikke. 

Men med en gang vi er satt til å lede, så har vi et ansvar som går lenger enn ansvaret for oss selv. Vi får ansvar for andre mennesker. Og da kan vi ikke ta lett på ting. Så enkelt, og samtidig så vanskelig.

Der ingen våget å si noe til Keiseren – der han spradet rundt uten en tråd på kroppen – så er tilbakemelding og oppfølging to viktige stikkord i Vardeveien. Som John Øyvind selv skriver på hjemmesiden til Vardeveien:

"På Vardeveien får du en rekke  tilbakemeldinger som hjelper deg å se deg selv som leder fra ulike perspektiver.

Vi bruker en 360 graders lederevaluering hvor menneskene i din egen organisasjon gir deg tilbakemeldinger på hvordan de oppfatter deg.

Videre bruker vi persolog^® Personfaktormodell som gir deg en omfattende person- og jobbprofil som gir deg svært grundig tilbakemelding på deg selv som person.

Du får også respons og tilbakemelding fra de øvrige deltakerne og fra oss som leder programmet.

Gjennom en serie med individuelle coachingsamtaler sammen med din veileder går du dypere inn i de problemstillingene som angår deg, og arbeider med dine konkrete utviklingsmål. Summen av dette hjelper deg å skape reell endring og utvikling."

Tenk om Keiseren kunne fått en slik tilbakemelding den gangen han spradet rundt naken og ingen ga han et eneste ærlig, lite hint om hvordan tingenes tilstand egentlig var.

Du kan faktisk få både i pose og sekk

Hvor ofte har du ikke hørt at du ikke kan få både i pose og sekk? Det er nok helt sikkert korrekt i mange sammenhenger, men det er ikke korrekt når det gjelder lederutvikling og lønnsomhet. Og da 1: lederutvikling og 2: lønnsomhet – i den rekkefølgen.

Det sier seg egentlig selv. Men, det må adresseres, for de fleste av oss glipper på det gang på gang: Vi prioriterer ikke å utvikle lederne våre fordi vi ikke ser at vi har økonomi til det, vi mener at vi ikke har tid til det – eller vi er redd for hvordan det vil utvikle seg. 

Hadde vi bare forstått at vi kan få både i pose og sekk. Se for deg at jeg er arbeidsgiver for tre mellomledere, og at disse nå har gjennomført et seks måneders lederutviklingsprogram. Hadde jeg bare forstått på forhånd at programmet som de tre mellomlederne våre nå har gjennomgått har resultert i mer fornøyde og mer produktive ansatte, færre sykemeldinger og tre mellomledere som har fokus der de skal ha fokus – da hadde jeg prioritert dette så mye før. 

Så må det presiseres at alt er relativt. Det er ikke slik at en leder kan komme inn i programmet, lukke øynene, kaste tre nøtter over skulderen – og vipps, så kan han ri inn i solnedgangen som en definisjon på den perfekte leder (med referanse til eventyret om Askepott og de tre julenøttene).

Dersom du lurer på om lederutvikling og Vardeveien er noe for deg

Jeg begynner dette avsnittet med kalenderlenken der du kan booke en kartleggingssamtale med John Øyvind for å se om Vardeveien kan være noe for deg eller for dine ledere:

Booke kartleggingssamtale

Jeg vet at John Øyvind setter av 50 minutter i en slik samtale for å finne ut hvilke konkrete lederutfordringer den enkelte står i. Om han ser at han og lederveilederne hans kan hjelpe videre, så informerer han også om hvordan det jobbes gjennom Vardeveien.

Bedrag i både pose og sekk

Jeg sa lenger oppe i artikkelen at vi kan få både i pose og sekk: Gjennom lederutvikling kan vi få trygge, mer bevisste og mer engasjerte ledere, og dette vil igjen føre til økt lønnsomhet. Med andre ord: Vi får både i pose og sekk!

Vi vet også at dersom det fins noe positivt, så må det finnes noe negativt. Alt har sin motsetning. Sånn er det bare.

Keiseren for eksempel, han fikk både i pose og sekk. Men ikke på en god måte. Det han fikk både i pose og sekk var bedrag. Bedrag i form av det å få usanne tilbakemeldinger fra de rundt han, og bedrag i form av det å bli bedratt av seg selv – av sitt eget negative og usikre selvbilde.

Og nettopp der kan vi se den største likheten mellom lederutvikling og historien om Keiserens nye klær: Der keiseren ble bedratt av seg selv og av de rundt seg, blir lederen ofte det samme. Vel å merke i en annen form. 

Lederen blir bedratt av seg selv i form av å ikke føle å stå støtt, eller å våge å være tydelig i sitt lederskap. Og lederen blir bedratt av de rundt seg i form av at de han/hun omgir seg med er mennesker – og mennesker er verdensmestre i å gå rundt grøten, uten å si tingene slik de egentlig er.

Jeg vil konkludere med følgende:

1. Heldigvis er ingen av oss Keiseren som sprader rundt uten en eneste tråd på kroppen, og uten gode hjelpere som våger å si i fra.
2. Heldigvis har enhver leder mulighet til å utvikle seg i en eller annen grad.
3. Og heldigvis fikk jeg en oppringning fra en herremann ved navn John Øyvind for fire år siden; en oppringning som resulterte i at jeg får følge mange av disse lederne på deres ferd gjennom lederutviklingsprogrammet Vardeveien. 

Alle gode ting er faktisk tre, akkurat som i eventyrene.

Og snipp snapp snute, så var denne historien ute.

Karine