Latter, ydmykhet – og lysten til å gjøre en ekstra god jobb

Ordene over er de jeg noterte meg på mobilen da jeg satt meg ned (sulten som en ulv) og ventet på pizza på en restaurant i Svolvær for en måneds tid tilbake.

Øverst på dette notatet hadde jeg skrevet:

«Suksesskriterier når flere skal bli én».

Planen var å skrive et innlegg med det samme pizzaen var spist. Men jeg glemte meg bort. Rett og slett. Så satt jeg her i dag tidlig og slettet gamle notater på mobilen. Og da fant jeg det igjen...:

Notatet fra pizzarestauranten.

Det må først sies at dette notatet ikke gjaldt oppskriften på hvordan bli den perfekte storfamilien, selv om overskriften på notatet kan sende oss i de baner.

Nei.

Dette var noen notater jeg gjorde meg etter at jeg hadde møtt en fin gjeng på mellom 50 og 60 personer på et konferanserom på et hotell i Svolvær. En gjeng som var på teambuilding og bli-kjent dager. Noen kjente hverandre godt fra før, noen hadde aldri sett hverandre – mens andre igjen hadde hørt navnet eller sett et bilde av han eller hun som de nå skulle tilbringe noen aktive dager sammen med der oppe i nord.

Dette handlet altså om en gjeng ansatte og ledere som skulle bruke helgen på å bli kjent, på å bli sterkere sammen – alt for å gjøre hverdagen bedre for seg selv, og for de som de var satt til å serve (kunden).

Nå kjenner jeg at jeg bli så engasjert, at det er fort jeg snakker meg ut på viddene. 

Så la meg gjøre en lang historie kort:

I sommer satt jeg på altanen på hytta, da jeg fikk en hyggelig forespørsel fra en kjekk herremann på LinkedIn.

Denne kjekke mannen het Erik Erlien og er daglig leder i Kjeldsberg Eiendomsforvaltning.

Han fortalte at de i slutten av måneden skulle samle 60 ansatte i 5 selskap i flotte Svolvær, og lurte på om jeg var ledig den datoen.

Jeg googlet, og så at selskapet hadde fokus på trygghet, kvalitet og trivsel. 

 Vi tok en (..og to) samtaler over Teams - og allerede før vi hadde møttes fysisk forstod jeg at denne typen, og selskapet han var leder for; de var «DER». De var framsynte, ydmyke og ærekjære.

Sånt er jo musikk i mine ører, så selvfølgelig ville jeg komme!

Og hva møtte meg da jeg stod og ventet på deltakerne der oppe i Svolvær?

Latter, smil og trygghet. 

De kom inn i konferansesalen etter en pause før det var min tur – og de strålte.

Rett og slett.

Jeg visste jo at mange ikke kjente hverandre fra før. At de kom fra ulik bakgrunn, ulike måter å gjøre ting på – og de hadde helt sikkert ulike perspektiv på hvordan de skulle gå veien videre.

Men, det som møtte meg var trygghet.

For meg som kom utenfra, så de ut som en enhet. Som noen som alltid hadde vært sammen.

Det betydde én ting hos meg:

De ansatte hadde gjort en god jobb. Lederne hadde gjort en god jobb. Erik som øverste leder hadde gjort en god jobb.

Jeg skulle være sammen med gjengen i to timer, og ville at vi skulle jobbe oss gjennom de små grepene vi kan gjøre for å ha det enda tryggere og triveligere på jobben. 

Om det å være sterkere sammen, om å bygge noe som tåler en solid trøkk.

Jeg ville snakke om å være forberedt, om beredskap og folkeskikk – og hvordan disse tre ordene går hånd i hånd. 

Jeg ville snakke om risikostyring og viktigheten av å bruke ørene våre mer enn munnen.

Og så satt de der i salen og var de små grepene. 

Måten de snakket med hverandre på. Måten de stilte spørsmål til hverandre på i gruppene vi lagde for å jobbe oss gjennom noen oppgaver.

Lysten til å lære av hverandre for å gjøre en enda bedre jobb for kundene sine.

Latteren deres – de gode glimtene de hadde i øynene da de kom med en saftig kommentar. 

Jeg gikk rundt bordene og observerte. Og jeg smilte for meg selv. Av kommentarene, av ydmykheten de viste hverandre – og av løsningene de delte for å gi en bedre tjeneste til kunden.

De var jo egentlig det jeg ville snakke om. De satt der og var fasiten. 

De var stikkordene jeg hadde skrevet ned på powerpoint-presentasjonen min sammen med ord som HMS, beredskap, risikostyring og folkeskikk.

Disse ordene var:

• Latter
• Ydmykhet
• Kunsten å stille spørsmål
• Lysten til å serve

For en gjeng, og for en tur.

Knipsing gjennom flyvinduet for å forevige det flotte landskapet på veg til Svolvær

Jeg kjenner jeg er stolt. Stolt fordi det fins så mange vittige, kjekke, våkne, lærevillige – og kunnskapsrike – folk rundt om i vårt langstrakte land. Og stolt fordi jeg er så heldig å få møte mange av dem. 

 …Og så må jeg innrømme at jeg er litt stolt fordi jeg endelig ryddet i notatene på mobilen min, slik at jeg fikk skrevet disse ordene om Erik og gjengen hans. Fordi de fortjener det.