Miljørisikoanalyse for kommunen – hva og hvorfor

Denne ukens artikkel adresserer kravene til den enkelte kommune om å ha en oppdatert miljørisikoanalyse (og en beredskapsanalyse). Den adresserer også det faktum at ekstremvær er en viktigere faktor enn noen gang tidligere i denne sammenheng.

Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning

Hvor tørt det enn kan høres ut (...må jo kalle en spade for en spade), så kommer jeg ikke utenom å først si noe kort om forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning:

Forskriften skal rett og slett sikre etablering av effektiv og god kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Ja, det kan høres tørt ut. Ja, vi kan tenke at det ikke berører meg eller deg. Men det gjør det. 

For tenk om:

...Se for deg ekstremt mye nedbør som fører til flom (som igjen fører til skader på en nedgravd tank, og videre utslipp fra denne). 

...Se for deg overbunkring av X antall liter bensin, som skjer i badevannet der du og ungene hadde planlagt sommerferien i morgen.

Når vi sier det slik, er det enklere å forstå viktigheten av at den enkelte kommune har en plikt til å være forberedt. En plikt til å ha en oppdatert og velfungerende miljørisikoanalyse, og en plikt til å ha en operativ beredskapsanalyse som skal fastsette rammene for kommunens beredskap.

Den enkelte kommune her i landet er nemlig ansvarlig for å etablere beredskap for å:

• stanse
• fjerne
• begrense

virkningen av mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap etter forurensningsloven § 40. 

Miljørisikoanalyse

Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning sier at den enkelte kommune skal kartlegge aktuelle kilder til mindre tilfeller av akutt forurensning og ha en detaljert, prioritert og kartfestet oversikt over miljøverdier og sårbare naturområder i kommunen.

Omfanget av denne analysen vil selvsagt avhenge av ulike faktorer, som kommunens miljørisiko. Din kommune har kanskje helt annen miljørisiko enn min kommune. Det er ikke slik at "one size fits all" (viktig å huske, og ofte veldig fort å glemme).

Forskriften sier videre at kommunene skal analysere miljørisikoen forbundet med mindre tilfeller av akutt forurensning forårsaket av blant annet kjemikalier, herunder petroleumsprodukter og andre oljeprodukter, og farlig avfall.

Men, hvordan definerer vi hvilken miljørisiko som finnes i min kommune? Her gjelder det å leke litt Sherlock Holmes:

• Hvilke farer har vi i kommunen vår?
• Hva sier kommunens andre kartlegginger om dette?
• Hva sier Statsforvalteren i sine kartlegginger?
• Hva sier eventuelle virksomheter om sin egenrisiko?
• Hvilken transport har vi på veiene våre – og kan vi si noe om mengde?
• Og her kan vi fortsette listen, men målet er at du ser hvor jeg vil hen....

Som med alle andre vurderinger, så må vi ikke spille høye og mørke når vi først har gjort våre vurderinger. Med det mener jeg at vi ikke må klappe oss på skulderen, si oss fornøyde og senke garden. Verden går jo framover. Ny risiko kommer til. Annen risiko blir minimert eller forsvinner helt. 

Miljørisikoanalysen skal oppdateres ved endringer i dimensjonerende scenarioer og miljøsårbarhet, samt ved andre endringer som kan påvirke miljørisikoen – dette sier § 4 i forskriften. Forskriften sier videre at miljørisikoanalysen uansett skal gjennomgås minst hvert fjerde år, og om nødvendig oppdateres. Heldigvis, får vi si. Som sagt; verden går framover. Det vet du, og det vet jeg.

Helt på slutten i dette kapittelet vil jeg eksemplifisere noen farer som kan være i kommunen, for å hjelpe fantasien din i gang:

• Bensinstasjoner
• Vaskehaller
• Ekstremvær (fra flom til ras, osv.)
• Sjø- og jernbanetrafikk
• Farlig gods på vei
• Landbruk
• Industri
• Lagertanker
• Lufthavnvirksomhet
• ...Osv.

Dimensjonerende scenarioer – og tanker om en trakt

For å billedliggjøre veien fra farer og fram til dimensjonerende scenarioer på en enkel måte, kan vi se for oss en trakt.

Se videre for deg at vi "hiver" alle farene knyttet til mindre tilfeller av akutt forurensning i kommunen vår oppi denne trakten. Ut fra trakten kommer det da et utvalg typiske hendelser innenfor hver farekategori.

La oss å ta faren "ekstremvær" som et eksempel. Denne type fare er ikke noe vi kommer til å se mindre av i framtiden – og den er jo i stor grad en fare som vi ikke skal lukke øynene våre for i denne type analyser. Som FN skriver i en av sine artikler om temaet:

"(...) Klimaendringene innebærer endringer i nedbørsmønstre. Noen steder vil det bli mindre nedbør, mens det vil regne og snø mer i andre områder. I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa. (...) Klimaendringene øker også risikoen for at flere typer ekstremvær kan oppstå samtidig, for eksempel kan tørke, varme og vind øke faren for skogbrann. (...)" 

Ekstremvær i din kommune kan for eksempel omfatte:

• ras som fører til mindre skader på installasjoner på et spesifikt næringsområde
• flom som fører til utslipp fra nedgravde tanker 
• skogbrann som fører til store miljøforandringer 

Når vi gjør det på denne måten (så konkret som mulig), så blir det mye enklere å sette en så korrekt sannsynlighet og konsekvens som overhodet mulig.

Så kan vi ta fram trakten vår igjen. 

Nå skal vi "hive" de typiske hendelsene oppi trakten. Ut fra trakten får vi noen såkalte dimensjonerende scenarioer. Dette er hendelser som vi skal dimensjonere beredskapen i kommunen vår etter når vi snakker miljørisiko. De dimensjonerende scenarioene er de store, alvorlige hendelsene som kan skje i kommunen.

Ser du hvordan vi på denne måten kan være konkret og virkelighetsnær i vurderingene våre?

Beredskapsanalyse

Forskrift om kommunal beredskap mot akutt forurensning sier at kommunen på grunnlag av miljørisikoanalysen og de dimensjonerende scenarioene skal  utarbeide en beredskapsanalyse.

Hvor dette står beskrevet?

Jo, i forskriftens § 5, som du kan se nærmere på her.

Det er beredskapsanalysen som skal fastsette rammene for kommunens beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. For hvert av de dimensjonerende scenarioene, skal det som et minimum bestemmes og begrunnes:

• hvordan beredskapen organiseres
• hvilket beredskapsutstyr som trengs
• hvilket mannskap som er nødvendig
• responstiden

Som vi forstår, er formålet med beredskapsanalysen at den enkelte kommunen får en risikobasert og begrunnet beredskap. Den får ikke en beredskap basert på den berømte "fingeren i munnen og deretter opp i luften-taktikken". 

I likhet med miljørisikoanalysen, så skal heller ikke beredskapsanalysen "vare evig". Beredskapsanalysen skal oppdateres ved endret miljørisiko, endret sammensetning av personell og materiell, ny kunnskap om teknologi og miljøsårbarhet, samt andre endringer som kan påvirke beredskapen. Uansett skal beredskapsanalysen gjennomgås minst hvert fjerde år, og da om nødvendig oppdateres.

Håper dette var litt  oppklarende (og forhåpentligvis (bitte)litt motiverende) – slik at din kommune gjennomgår deres analyser for å se om dere er på rett spor. Det hjelper oss å være forberedt, det hjelper oss å senke skuldrene og finne de lavthengende fruktene. Du vet, de faktorene som gjør at innbyggerne våre får den beredskapen de fortjener (...og har rett på).

----------------------------------------

Her kan du lese mer om hvordan vi i Einang Safety kan hjelpe din kommune og din virksomhet med å utarbeide henholdsvis miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse. Stikkord er medvirkning, smitteeffekt – og realisme.