Normalisering etter kriser

Når brannen er slukket, eller når en annen form for krise er håndtert, kommer tiden for å bringe alt tilbake til normaltilstanden. Vi pakker sammen brannslanger, teller opp mannskaper og ringer våre kjære for å si at det gikk bra – med oss. Normaliseringsprosessen, altså arbeidet med å gå fra krisetilstand til normaltilstand, kan være en viktig oppgave. Den bør skje på en hensiktsmessig og god måte.

Normalisering etter en krise

Normalisering er en todelt oppgave: I første omgang handler det om å avslutte forhøyet beredskap og gå over til daglige rutiner. For det andre handler det om å håndtere de inntrykk man har fått og evaluere det man har vært gjennom. Dersom noen er omkommet, er symbolske ritualer og verdier, som eksempelvis begravelser, minnestunder og andre seremonier, viktige betingelser for å avslutte krisen og bevege seg mot normalisering. Dette betyr at vi ikke må være for snare med å avslutte krisen helt. For selv om selve krisen er forbi, så kan vi ikke alltid vende tilbake hverdagen med én gang.

Tenk deg at byen/bygden du bor i rammes av flom. Veier raser ut og strømforsyningen blir kuttet. Flere mennesker blir skadet og drept. Myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner jobber på spreng for å redde, hjelpe, rydde og reparere. Det er et stort apparat i sving for å håndtere flommen (krisen). Når vannet synker kan redningsmannskaper og kriseledelse trappe ned. Da kommer anleggsarbeidere og entreprenører for å reparere veier og montere nye strømledninger. Normaliseringsfasen begynner, og man går tilbake til hverdagen. Men dersom man trapper ned og avslutter for raskt, kan dette tolkes som at myndigheter og andre ansvarlige tar lett på det som har skjedd. Da kan innbyggerne føle skuffelse og komme med kritikk, noe som kan bidra til at krisens etterspill blir en krise i seg selv. Dette kan føre til såkalte "Blame games", det vil si en prosess der fokuset er på å identifisere og straffe syndebukker, heller enn å ha en reflektert diskusjon om årsaker til, og konsekvenser av, krisen. 

Kort sagt: Normalisering etter kriser er en prosess der vi både skal rydde opp etter krisen – samtidig som vi skal ta inn over oss og håndtere effekten av krisen.

Læring etter kriser

Når vi går tilbake til hverdagen, handler det også om læring. Kriser gir oss erfaring og danner et grunnlag for hvordan vi skal håndtere fremtidige kriser. Både befolkningen, media og de som har vært involvert i krisen forventer at vi studerer og lærer av krisen, slik at vi kan omsette erfaringene i bedre beredskap, lover og retningslinjer. Gjennom defusing, debrifing og evalueringer kan vi lære hver for oss og sammen. Defusing er en uformell gruppesamtale mellom involverte mannskaper like etter at innsatsen er avsluttet, mens debriefing er en mer formell gjennomgang av hendelsen med de samme mannskapene.

TIPS til normalisering:

1. Gjør bruk av ritualer og prosedyrer, som for eksempel defusing og debriefing, for å markere at krisen er over og at det er tid for å normalisere situasjonen.
2. Kriseavslutning er samtaleterapiens tid – det er tid for å evaluere, både hver for seg og sammen, for å kunne sette fokus på læringspunkter.
3. Erkjenn ditt ansvar – både før, under og etter krisen!

Neste uke kan du lese om stressreaksjoner, psykologisk etterarbeid og PTSD (posttraumatisk stresslidelse).