Det psykososiale arbeidsmiljøet kan virke vanskelig å gripe tak i. Det er ikke noe vi bare «fikser», setter to streker under, og så klapper vi oss på skulderen fordi jobben er gjort.

Mange – både ansatte, ledere og virksomheter – har smertelig erfart hvilke ringvirkninger et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan få. Heldigvis finnes det også gode eksempler som bekrefter at de virksomhetene som prioriterer å utvikle det psykososiale arbeidsmiljøet, kan høste mange frukter. Og mange av fruktene er lavthengende. Bare så det er sagt!

For litt siden var jeg i studio hos Videocation for å spille inn kurset ved navn «Psykososialt arbeidsmiljø». Jeg er så spent på lanseringen, og hvordan kurset blir tatt imot!

Hvorfor?

Jo, for målet med kurset er at det skal gi deg mange nyttige og praktiske tips som vil sørge for at du lykkes med å utvikle det psykososiale arbeidsmiljøet.

Kurset er heller ikke et tørt og tungt kurs. Inhabilt sagt, tenker kanskje du, men den som lever får se ;-).
I kurset (og i arbeidsboken som følger med) får du brukervennlige verktøy som du kan ta i bruk rett etter den korte timen vi tilbringer sammen. Sånt liker vi!

Hva viser studier som omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet?

Studier viser at et dårlig psykososialt arbeidsmiljø koster penger. Overarbeidede eller dårlig motiverte medarbeidere uten tillit eller innflytelse, fører til ineffektivitet og sykefravær. Dessuten går det ut over omdømmet til arbeidsplassen din.

Når vi leser det slik, blir plutselig det psykososiale mer håndgripelig. Er du ikke enig?

SINTEF har gjennomført en kartlegging av psykososialt arbeidsmiljøarbeid blant norske virksomheter, på oppdrag fra NAV og STAMI. Kartleggingen, som ble publisert i 2022, svarte på tre hovedproblemstillinger:

1. Hvordan er kunnskapen om psykososialt arbeidsmiljøarbeid blant norske virksomheter?
2. Er psykososialt arbeidsmiljøarbeid på dagsorden, og hvor høyt prioriteres det blant norske virksomheter?
3. Hvordan arbeidet norske virksomheter med det psykososiale arbeidsmiljøet?

Rapporten viste at under halvparten av norske virksomheter jobber systematisk med psykososialt arbeidsmiljø. Flere tar tak i problemer først når de skjer, og fokuserer i mindre grad på forebygging.

Du kan lese rapporten her. 

Jeg tror at ordet forebygging er noe vi alle skal skrive oss bak øret. Vi må gjøre vårt aller beste for å forebygge – for å være forberedt. Vi må være rå på å jobbe systematisk med HMS, sånn at vi ikke er på hælene når det skjer.

Vi har jo alle hørt frasen «å sitte der med skjegget i postkassa». Sånn kan vi ikke ha det. Eller rettere sagt:

Sånn skal vi ikke ha det.

Men hva er egentlig psykososialt arbeidsmiljø?

Det er en rekke faktorer i arbeidslivet som samlet utgjør det psykososiale arbeidsmiljøet. Det er altså ikke bare én faktor, eller én ting.

Du kan for eksempel ha en stressende arbeidshverdag, men både oppgavene og kollegaene er så inspirerende at stresset «bare» blir noe som er der, noe du ikke bryr deg om.

Men, så kan du også ha akkurat samme stressende arbeidshverdag, men i tillegg sliter du med en leder, som for deg ikke er forståelsesfull – og kanskje du i tillegg har kollegaer som du har dårlig kjemi med. Da blir arbeidsdagen fort mye tyngre.

Men, tilbake til hva det psykososiale arbeidsmiljøet egentlig er:

Kort og greit kan vi si at det psykososiale arbeidsmiljøet er de sosiale, de mellommenneskelige og de organisatoriske forholdene på arbeidsplassen vår.

Når du tenker på et dårlig psykososialt arbeidsmiljø, så tenker du kanskje på ordene:

• Mobbing
• Utestenging
• Stress
• Omdømmetap
• Arbeidspress
• Dårlig kommunikasjon
• Manglende informasjon
• Rollekonflikter
• ...og enda et par punkter til

Når du vil beskrive et godt psykososialt arbeidsmiljø, så vil du kanskje bruke ord som:

• Trivsel
• Arbeidsglede
• Forståelse
• Samhold
• Variasjon
• Trygghet

Hva jeg vil beskrive som et «godt» eller «dårlig» psykososialt arbeidsmiljø, er kanskje ikke det samme som du. Vi er ulike. Vi er mennesker.

Vi har ulike preferanser, interesser og behov.

Men, jeg tror vi alle kan være enig i at en felles beskrivelse av et «dårlig» psykososialt arbeidsmiljø, er den velkjente klumpen i magen. Det at vi helst vil bort derfra. Og bort derfra så fort som overhodet mulig.

Hvordan kartlegger vi det psykososiale arbeidsmiljøet?

I kurset som kommer ut hos Videocation, så vil du lære om ulike verktøy for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet. Du lærer også om enkle og (ikke minst gratis) verktøy som du kan ta i bruk for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet.

La oss kjapt gå gjennom noen av de verktøyene vi kan ta i bruk for å ta temperaturen på det psykososiale arbeidsmiljøet:

Først må jeg få si, at vi kan ta temperaturen på det psykososiale arbeidsmiljøet «opp og i mente», men hvis vi ikke har det grunnleggende i bunn, så kan vi famle i blinde. Så her gjelder det å bruke de rette taktikkene, om jeg kan kalle det dét.

For hvis vi har null tillit, null trygghet oss i mellom – eller dårlige erfaringer fra tidligere kartlegginger – så vet både du og jeg at innsatsen vår blir deretter.

Mest gull får vi altså om vi på forhånd stoler på at svarene våre har betydning – og at«noe» faktisk skjer. Det er ganske så «basic», men her glipper vi gang på gang. Kan tenke meg at du nikker anerkjennende til akkurat dét.

Et tips er derfor å gjøre dette før enhver kartlegging av arbeidsmiljøet:

• Planlegging, som i å ha en plan for hva vi faktisk skal gjøre med informasjonen som kommer oss i hende – og en tidsplan for når de ulike stegene i kartleggingsprosessen skal skje.
• Kommunikasjon, som i å forklare hvorfor vi skal kartlegge – og hva vi ønsker skal komme ut av kartleggingen.

Noen ulike måter å kartlegge arbeidsmiljøet på:

• Medarbeiderundersøkelser
• Vernerunder (her kan du med fordel ta i bruk en spesialtilpasset vernerunde for det psykososiale arbeidsmiljøet, og ta med de deler av det fysiske arbeidsmiljøet som vil ha innvirkning på det psykososiale)
• Arbeidsmiljøkartlegginger
• Gruppesamtaler
• En-til-en samtaler

Et aldri så lite stalltips er å høre hva de ansatte faktisk ønsker av type kartlegging i neste runde! Akkurat dét er noe vi ikke gjør så ofte!

Men, prøv det! Spør!

La kollegaene dine for eksempel stemme over de ulike alternativene for kartlegging som dere ser er hensiktsmessig å ta i bruk på din arbeidsplass. Det forutsetter selvfølgelig at de får informasjon om hva de ulike kartleggingsmetodene består av – og hvordan de fungerer. Jeg skal nesten garantere deg at de vil involvere (og engasjere) seg enda mer enn de ellers ville gjort i en slik kartlegging!

Og med det, så runder jeg av denne artikkelen.

Masse lykke til med det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet på din arbeidsplass!

Hilsen fra Karine

--------------------------------------------------------------------------------------

Ønsker du flere tips og råd for å utvikle det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet – så er det bare å gi meg en lyd. Du finner opplysningene mine her.