Sånn helt ærlig, går det litt greit med coronakontor?

Mange har i disse dager fått snudd opp ned på tilværelsen. Alt fra formen på kontorstolen til hvem en dulter borti på vei til kaffemaskinen er endret fra tidligere i vinter. Coronakontor (tidligere: hjemmekontor) er den nye hverdagen for mange.

Selvfølgelig kan en slik endring være mindre heldig for noen av oss. Vi kan føle oss mer isolerte, ensomme og "tomme".
Andre er nå superstressa fordi de skal gjøre jobben sin SAMTIDIG som de skal hjelpe 8-åringen med rettskriving, aktivisere 4-åringen – eller prøve å dra en smågretten 15-åring ut av drømmeverdenen og tilbake til skoleboken.

Bare så det er sagt:
Ære være de med som i disse dager har en kombinert rolle som pedagog, psykolog og familieterapeut. 

Det kan bli sagt og skrevet mye om den usikkerheten, isolasjonen og tomrommet som mange kjenner på akkurat nå. Men dét får komme en annen dag. Det må komme en dag, for det er ikke noe vi bare skal lukke øynene for. Det er mye viktigere enn vi kanskje tror.

Dagens blogginnlegg er derimot viet til det positive med den nye tilværelsen som mange av Norges befolkning ble kastet ut i for en liten tid tilbake.

Konsekvens nr. 1 – Effektivitet

Mange av oss sier at vi får gjort like mye i løpet av én dag på hjemmekontoret som vi pleier å bruke tre dager på ellers (dette gjelder riktignok kanskje ikke de som må være foreldre/pedagoger/fredsmeglere i tillegg til å fylle den vanlige arbeidsrollen sin). En kan undre seg over hva vi egentlig bedrev tiden med på kontoret når vi klarer å være så mye mer effektiv hjemme. 

Men det er jo sant! Vi får gjort mer. Mye mer.

(Og dét er ikke noe som bare blir sagt for at sjefen skal være mer medgjørlig med tanke på fremtidig løsning med hjemmekontordager. Langt i fra). 

Det er slik vi er bygget.

Når vi får ha tankene våre på ett sted, og når vi får fokusere på én ting – uten å bli avbrutt av kunder eller kollegaer – arbeider vi raskere, vi gjør jobben bedre, og vi blir mindre utslitt.

Når vi skal gjøre to ulike oppgaver, er det ikke bare å hoppe rett fra den ene oppgaven til den andre – og så tilbake igjen. Det klarer vi ikke. Vi må på en måte "nullstille" oss igjen. 

Og hvis vi så skal gjøre tre ulike oppgaver, så vil hjernen trenge enda mer tid, og vi blir enda mindre effektive. Slik er det bare. 

Så for å se det positive i situasjonen:

Coronakontor kan få oss til å bli mer effektive.

Konsekvens nr. 2 – "Oj, vi trenger ikke å reise 3 timer hver vei for et møte!?"

Litt sarkastisk overskrift, kanskje. Det er ikke for å være spydig, men for å vise at noen ganger trenger vi å tenke litt nytt. 

Den siste tiden har vi sett at det går helt fint å møtes via nettmøter. Vi kan dele skjermene våre, vi ser de andre møtedeltakerne helt fint, og ikke minst: Vi kan spare tid. Mye tid...

Der vi tidligere var fast bestemt på at vi måtte møtes fysisk, ser vi nå at det faktisk ikke er umulig – ei heller ekstremt usosialt – å møtes over nett. Langt ifra!

Vi er de samme personlighetene om vi møtes over nett eller om vi møtes "fysisk". Morroklumpen er den samme, han som alltid kommer et minutt for sent til møtet vil fremdeles komme et minutt for sent, og hun som alltid må kommentere vil fortsatt kommentere. Vi er de samme om vi møtes "face to face" eller via en PC-skjerm.

Sett fra et HMS-perspektiv er det også flust av fordeler med nettmøter:

• Vi sparer tid, noe som fører til at vi blir mindre stresset og får bruke tiden på andre arbeidsoppgaver.
• Vi reduserer sannsynligheten for at en ulykke skal kunne inntreffe. Ja, ulykker i hjemmet forekommer jo. Det er jo der ulykkene skjer, som de sier. Men det jeg tenker på er at vi reduserer sannsynligheten for at våre ansatte skal involveres i f.eks. en trafikkulykke til eller fra et møte.
• Vi reduserer sannsynligheten for smitte. Her tenker jeg ikke bare på corona-smitte, men alt fra omgangssyke til andre smittsomme sykdommer som gjør at vi må trekke inn årene for en liten tid.
• Vi sparer reisekostnader! Og ja... dét er også en fordel, sett i et HMS-perspektiv.

Så vil nok flere av dere som leser dette riste på hodet akkurat nå. Det forstår jeg veldig godt! Er det noen som er glad i å møte andre fysisk, så er det meg. 

Men realistisk sett, så er det mange fordeler med å møtes på andre måter enn på den "gode gammeldagse" måten.

Jeg sier ikke at vi skal slutte å møtes fysisk – langt ifra. Det jeg sier er at vi må være mer åpne for at vi kan møtes via nett – og spare blant annet tid, penger og miljø. Vi må være litt tøffere når det gjelder hvilke møter vi kan gjennomføre via nettet og hvilke vi faktisk må holde fysisk – spesielt med tanke på de vei- og kjøreforhold mange av oss har å forholde seg til... Vi må kalle en spade for en spade; det er ikke sjelden at flere av oss har risikert både det ene og det andre fordi vi på død og liv skal delta på akkurat dét møtet, akkurat den dagen.

Så igjen... for å se det positive i situasjonen:

Coronakontor kan få oss til å bli mer bevisste på at vi kan møtes på andre måter enn å kjøre lange strekninger i all slags vær for et 2-timers møte!

Nå hadde jeg tenkt å komme med konsekvens nr. 3, som skulle omhandle det å savne kollegaene sine (noe som er det første tegnet på at man har et godt arbeidsmiljø). Det å savne den daglige kontakten, vitsingen, lunsjpraten og faktisk også den lille irritasjonen på at kollegaen din gjør "slik" eller svarer "slik". Men det får bli et annet blogginnlegg. For nå har jeg skrevet meg bort, og ser at klokken er der at jeg må på mitt neste nettmøte! 

...Så spørs det da, hvordan de andre møtedeltakerne ser på meg:

Er jeg morroklumpen, den som alltid kommer litt for sent – eller hun som alltid må kommentere? 

...Den som venter får se!