Stressreaksjoner, psykologisk etterarbeid og PTSD

Når vi tenker «stressreaksjoner» kan vi se for oss en sliten mor som mister kontrollen i butikken når hennes 2 år gamle sønn ligger og hyler på gulvet fordi han ikke får en is. Vi kan se for oss mannen som kommer ut om morgenen og finner frontdøren på yndlingsbilen full av riper. Men vi kan også se for oss brannmannen som stivner til når han ser de skadde ungene i bilulykken, eller læreren som med skjelvende stemme ringer og forteller rektoren sin at en av elevene har forsvunnet på dagens skogstur.

Når vi tenker «PTSD» tenker vi soldater som har vært i krigen, vi tenker ungdommene som har fått tilhold i landet vårt – på flukt fra krig og elendighet i hjemlandet. Vi tenker hjelpemannskapene etter 9/11 i New York. Men vi må også se for oss hun som har blitt psykisk trakassert og mobbet i flere år, han som ble seksuelt misbrukt som barn – eller de som har opplevd andre ting som vi rundt dem ønsker å lukke øynene for.

Dagens blogginnlegg skal omhandle stressreaksjoner, etterarbeid og PTSD, og vil avsluttes med noen minutter fra en youtube-video vi håper du kan ha nytte av.

I etterkant av ulykker, kriser og katastrofer kan mennesker oppleve ulike reaksjoner. Kjennetegn ved kritiske situasjoner er at de innebærer en trussel, at situasjonen preges av tidsnød og at det ofte er manglende informasjon.

Slike kritiske situasjoner kan bidra til å rokke ved vår virkelighetsoppfatning og bidra til en opplevelse av tap av kontroll. Vi kan føle en sterk hjelpeløshet, som igjen kan bidra til ulike reaksjoner.

I beredskapsarbeid er defusing og debriefing anvendt som verktøy for å redusere stressreaksjoner etter kritiske hendelser. Defusing er en uformell gruppesamtale mellom involverte mannskaper like etter at innsatsen på et ulykkessted er avsluttet, mens debriefing er en mer formell gjennomgang av hendelsen med de samme mannskapene.

Det er flere momenter som kan påvirke våre reaksjoner etter kritiske hendelser: Individuell opplevelse og oppfatning, erfaring, trening og stresstoleranse. Hvis vi har sovet dårlig natten før en hendelse, kan dette påvirke oss like mye som at vi ikke er trent til å håndtere situasjonen vi står overfor. Mestringsstrategier og evne til bearbeidelse, både individuelt og i team, er også avgjørende. Og sist, men ikke minst: Hvis vi ikke er forberedt på det som møter oss, kan vi bli møtt med noe som er mye verre enn det vi forventet å se. Et eksempel: To ambulansearbeidere rykker ut til en trafikkulykke. De har fått melding om at en bil har kjørt av veien, men det er ikke meldt om personskade. De ser for seg en bil som står i grøften, men når de kommer frem til ulykkesstedet viser det seg at bilen har kjørt rett i en fjellvegg i stor fart. Bilen er totalvrak, og fører og en passasjer ligger ille tilredt utenfor bilen – begge omkommet. Synet som møter ambulansearbeiderne er noe helt annet enn de hadde sett for seg før de kom frem, og inntrykkene på ulykkesstedet kan sitte igjen lenge etter at de har kommet hjem. 

Akutte stressreaksjoner

Mennesker kan reagere forskjellig på det som møter dem i kritiske situasjoner. Vi kan oppleve:

• Angst, redsel og frykt
• Kvalme, brekninger, diaré
• Skjelvinger
• Apati og handlingslammelse
• Overaktivitet
• Aggresjon og sinne
• Konsentrasjonsforstyrrelse, hukommelsessvikt og/eller forvirring
• Økt pustefrekvens og hjerteaktivitet

Dette kan i utgangspunktet være helt naturlige og normale reaksjoner fra kroppen vår, fordi vi opplever en psykisk og/eller fysisk belastning som hjernen vår ikke liker. MEN disse reaksjonene kan også ta overhånd – og sette oss ut av spill. Og husk: Vår reaksjon på en kritisk situasjon kan variere utifra hvordan vi har det; reaksjonen vår kan være avhengig av en forkjølelse, hvordan vi hadde det hjemme før vi gikk på jobb, osv.

Subakutte stressreaksjoner

I etterkant av kritiske hendelser kan vi også få symptomer som ikke oppstår med én gang. Slike symptomer kan være:

• angst og frykt
• søvnforstyrrelser (eller økt søvnbehov)
• irritabilitet og sinne
• depresjon
• gjenopplevelser og påtrengende minner
• mareritt – traumatiske drømmer
• hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker
• sterkt og ukontrollert sinne og aggresjon
• emosjonell avflating
• overfølsomhet for lyder
• skyldfølelse
• sosial tilbaketrekking

Når den psykiske påkjenningen er over og det er tid for tanker og refleksjoner, ser vi altså andre typer reaksjoner enn det vi ser med én gang. Hvis vi ikke mestrer og bearbeider disse reaksjonene, kan vi ha potensiale til sykdomsutvikling. Undersøkelser viser imidlertid at 80% av de som er undersøkt kan ha slike reaksjoner uten å få sykdomsutvikling.

Og så en viktig presisjon: Det er IKKE noe galt med deg dersom du IKKE reagerer under eller etter kritiske situasjoner.

Posttraumatisk stresslidelse – PTSD 

Når etterreaksjonene henger igjen og ikke forsvinner, kan det dreie seg om en lidelse, PTSD. PTSD har symptomer som kan komme med én gang etter hendelsen, men de kan også komme etter måneder eller år. Symptomene kan være både fysiske og psykiske. Når plagene blir så sterke og langvarige, er det nødvendig å få profesjonell hjelp. En psykolog kan hjelpe deg å organisere tankene og forstå det som skjer med deg. Mange vil da kunne bli bra igjen. Se mer om PTSD i Youtube-videoen nederst i blogginnlegget.

Psykologisk etterarbeid 

Spørsmålet som da melder seg er hvordan vi på vår arbeidsplass kan hjelpe til med å dempe stressreaksjoner som kan komme i etterkant av kritiske hendelser. Følgende punkter kan være sentrale i forebygging av slike reaksjoner:

• GODT ARBEIDSMILØ
• Tenke gjennom hva som kan skje, slik at man er forberedt når hendelsen inntreffer
• Gjennomføre defusing, debriefing og informasjonsmøter etter kritiske hendelser
• Fokusere på grundig opplæring
• Ha en kollegastøtteordning
• ...Og ikke glem å ha øynene åpne dersom en av de tilsatte begynner å endre oppførsel – fra å være åpen og glad til å lukke seg inne, unngå kollegaer, eller utvise sinne og frustrasjon

Det er også viktig at den enkelte tar vare på seg selv. Hvis du har en jobb som er preget av høyt arbeidspress og stress, kan det være nyttig å snakke med noen om hva jobben din innebærer i praksis. Det kan også hjelpe å være åpen om at du opplever jobbpress og stress.

En god regel er at fysisk og psykisk helse henger tett sammen. Dersom du er i god fysisk form, er det lettere å ha en god psykisk form :-). 

Mye av innholdet over er hentet fra tidligere foredrag av krisepsykolog Jakob Kristoffersen, som han har holdt ved Norges brannskole og Høgskolen på Vestlandet.